Tenk som en mann

I løpet av det siste året har vi deltatt på en rekke gründerkurs og blitt kontaktet av mange gründere som vil utveksle erfaringer. Menneskene vi har møtt har mange fellestrekk: De har vært åpne, inspirerende, kunnskapstørste og -delende, drømmende og bestemte. Og de har (for det meste) vært kvinner. På Næringsetatens etablererkurs var vi over 20 fremmøtte, nesten alle kvinner!

Et raskt googlesøk på «gründere kvinner» gir oss ingen grunn til å tro at oppmøtet på gründerkursene er representativt for kvinneandelen blant etablerere de senere årene:

  • «Norge trenger flere kvinner som starter bedrift».
  • «Færre kvinner enn menn starter egen bedrift».
  • «Selskaper startet av kvinner overlever i større grad enn selskaper startet av menn».
  • «23 500 personer etablerte aksjeselskap i 2012. En femtedel av etablererne var kvinner».

I 2013 var det i følge SSB 4.564 konkurser i Norge, og våre googlesøk viser altså at menn har toppet konkursstatistikken de siste årene. Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim (kjent fra Luksusfellen på TV3) sa til Bergensavisen for noen år siden: «Kvinnelige gründere kaster seg ikke ut i det. De gjør undersøkelser og sjekker markedet før de satser». Han mente at dette, i tillegg til at vi er flinkere til å søke hjelp, kunne være grunnen til at kvinnelige gründere sjeldnere går konkurs enn menn.

Vi kan altså anta at mange kvinner ønsker å etablere selskap. De går på kurs og forbereder seg godt. De som faktisk etablerer seg, lykkes i større grad enn menn.

Men hvorfor er det så mange kvinner som gir opp gründerdrømmen sin underveis i prosessen? Er det fordi det er for økonomisk usikkert? For skummelt? For tidkrevende? Er vi for nøkterne? Har vi ikke tro nok på oss selv? Sannsynligvis skyldes en kombinasjon av disse årsakene.

Under etableringen av Markedssjefene søkte vi råd hos flere som har etablert og bygget opp vellykkede selskaper. Vi ønsket synspunkter på ideen vår, og fikk ærlige og konkrete tilbakemeldinger. En kommentar traff oss rett i magen: «Ikke vær for jentete nå! Kjør på – dette blir skikkelig bra!». Den mannlige gründeren mente at ideen var god og at vi hadde forberedt oss langt bedre enn de fleste. Det var derfor ingen grunn til å drøye etableringen med ytterligere detaljplanlegging, analyser og vurderinger for og imot.

Denne kommentaren har vi stadig dratt opp når vi er i ferd med å komplisere og overanalysere en utfordring. Det er nesten blitt som et mantra. Plutselig kan en av oss si «ikke vær så jentete» – eller rett og slett «tenk som en mann» – så ler vi og finner en enkel og god løsning, gjerne basert på magefølelsen.

Likevel er vi veldig glade for at vi brukte god tid på å avklare om og hvordan vi skulle etablere oss sammen. At vi skrev en grundig og detaljert forretningsplan, med kartlegging av markedet, en klar forretningsidé og et realistisk budsjett. At vi hadde en formening om hva vi måtte ofre og hva vi ville oppnå. Vi var godt forberedt og visste at vi kun risikerte en stram familieøkonomi noen år. Det kunne vi leve med.

Så hvor vil vi egentlig med dette? Kvinner og menn tenker litt forskjellig, og vi handler litt forskjellig. Og vi har mye å lære av hverandre. Vi kvinner kan med fordel følge magefølelsen i større grad, og la være å begrave oss i detaljer og forberedelser. Mens mange av våre mannlige medgründere kan tjene på å gjøre litt mer av nettopp dette.

La oss kaste flere blikk til sidemannen og stille nok spørsmål – da vil kanskje flere levedyktige forretningsideer bli realisert, og konkursstatistikken gå ned. Og det klinger vel bra i ørene til alle oss som heier på økt verdiskapning i Norge?

Vi ønsker dere en deilig vår-uke!

Å være eller ikke være – på sosiale medier

3 millioner nordmenn er på Facebook. Tusenvis av bilder pøses hver dag ut på Instagram. Stadig flere bruker LinkedIn, og det dukker daglig opp nye blogger. Men for mange norske bedrifter er fortsatt sosiale medier et ubeskrevet blad – særlig for de minste. Og de merker presset etter å være tilstede, være synlige, bruke alle mulige kanaler. Det er naturlig å spørre seg; er sosiale medier blitt et være eller ikke være for små bedrifter?

Riktig tilstedeværelse i sosiale medier styrker bedriftens posisjon og omdømme.

Riktig tilstedeværelse i sosiale medier styrker bedriftens posisjon og omdømme.

De vanligste spørsmålene vi får fra kunder når vi snakker om sosiale medier er: «Men hva om noen klager?», «Hvorfor, hva skal jeg bruke det til?» eller «Hvilke medier bør jeg satse på?». Usikkerheten rundt sosiale medier er stor for mange små- og mellomstore bedrifter, og i dag deler vi noen tanker rundt dette temaet.

Skal, skal ikke?
Ja, du skal – enkelt og greit. Små bedrifter har lite å tape og ALT å vinne på riktig, sosial tilstedeværelse. De har ofte begrensede budsjetter, og sosiale medier er en kostnadseffektiv kanal – til og med helt gratis om man ikke benytter seg av betalt annonsering. Du kan – om du ønsker – gjøre alt selv, uten hjelp fra eksterne krefter. Potensialet er enormt i forhold til å nå ut til store grupper. Små bedrifter kan snu seg raskere rundt enn de store, og har dermed kortere vei ut til kunden. En sosial kanal muliggjør forenklet kundeservice, og man kan respondere raskt på kundens behov. 90 % av norske småbedrifter er på Facebook – det sier sitt.

Men HVOR?
Facebook, LinkedIn, Twitter, Google+, blogg, Instagram, YouTube, Pinterest…? Utvalget av sosiale medier er enormt, og hvem du skal satse på vil variere utfra type virksomhet, bransje, målgrupper og ønsket profil. Det som er helt sikkert, er at du ikke skal satse på alle kanaler samtidig. De fleste har begrenset med tid til å overvåke medier og planlegge relevante innlegg, og risikerer dermed en «klattete» tilstedeværelse med lite kontinuitet.

Velg 1-2 medier du føler deg trygg på at du kan håndtere, og som er riktig i forhold til de du vil nå ut til. Er du et rekrutteringsselskap vil LinkedIn være naturlig – det er i all hovedsak en profesjonell kanal med en profesjonell omgangsform. Driver du med smykker, klær eller andre forbrukerprodukter bør du prioritere Facebook eller Instagram, der du når ut med visuelle, uformelle budskap til privatpersoner. Er du en meningsbærer innen politikk, journalistikk eller ideell virksomhet er Twitter et bra sted å være synlig, men det er ikke stedet å pushe produkter. Er du interessert i å spre et mer komplekst budskap, eller vil styrke bedriftens posisjon ved å gi den et tydelig ansikt utad, kan en blogg være tingen. Google+ er viktig som verktøy for å rangere høyt på Google, og vokser stadig som sosial kanal. Det er mange, mange flere medier du kan velge mellom. Gjør det enkelt – sats heller på å ha én profil med hensikt enn mange uten mål og mening.

Og HVORFOR?
Det er mange gode grunner til å benytte sosiale medier, de viktigste er kanskje:

  • Med få tastetrykk har du mulighet til å spre viktige budskap og inspirasjon til store målgrupper – og attpåtil uten å bruke penger på det!
  • Jo flere kanaler du er synlig på, desto bedre rangering får du i Google søk og flere vil finne fram til bedriften din.
  • Det gir innsikt i hva kundene er opptatt av og øker kundelojaliteten
  • Tilstedeværelse i sosiale kanaler kan forenkle kundeservice. Svar til enkeltkunder er synlig for andre som kan lure på det samme, dermed slår du flere fluer i én smekk.
  • Ved å svare åpent på kundehenvendelser bidrar du til å posisjonere bedriften på en god måte. Det gjelder også negative henvendelser: Kritikk eller klager møtt med forståelse, åpenhet og profesjonalitet vil ofte styrke folks oppfatning av bedriften, og snu noe negativt til noe positivt.

Målsetning og budskap avhenger av hva bedriften driver med og hvem som er målgruppen. En jevn frekvens er bra, det gir forutsigbarhet og viser at bedriften lever. Men finn en balanse; det lønner seg sjelden å pepre målgruppen med mange budskap om dagen.

HVORDAN da?

  • HA EN MÅLSETNING OG PLAN! «Prøve og feile» er en dårlig strategi i sosiale medier. Hva slags innhold, når, hvorfor og hvor ofte? Hva du gjør på den sosiale arena bør gjenspeile og bygge oppunder målene du har satt for bedriften din.
  • Sørg for å bygge opp en god tilhengerskare som liker, deler og engasjerer seg i innleggene dine. Uten tilhengere vil ingen se budskapet ditt. I starten gjelder det å dra veksler på kundene dine og de som heier på deg til vanlig, og markedsføre profilen i andre kanaler som f.eks. nettsiden din. Man kan også med få ressurser markedsføre profilen på det aktuelle mediet.
  • Husk å ha på filteret når du skriver innlegg – du ønsker ikke å irritere målgruppen hvis målet er å få dem til å kjøpe produktene dine
  • Skriv bare hvis du faktisk har noe relevant å melde. Du skal tilføre målgruppen din verdi. Mangler du ideer for «eget» innhold, kan deling av artikler el.l. fra eksperter på ditt område være en god løsning.
  • Velg tone utfra hvem du vil snakke til, hvilket medie du er på og budskapet du kommer med.
  • Se hva konkurrentene gjør (det er lov!)
  • La aldri et innlegg stå ubesvart, og takk for hyggelige kommentarer eller «likes»

Innholdsmarkedsføring (Content Marketing) fortjener et eget blogginnlegg, men vi vil si noen ord om det her også. Budskapet i innholdsmarkedsføring skal ikke være selgende. Det dreier seg heller om å tiltrekke seg, beholde og engasjere målgruppen ved å levere relevant innhold som tilfører verdi, og som bidrar til å løse målgruppens utfordringer. Innholdet kommuniseres ikke i betalte medier, men i egne redaksjonelle kanaler – som web og sosiale medier. Innholdsmarkedsføring gjort på riktig måte en genial måte å formidle budskap på. Det krever innsats og kontinuitet, men er til gjengjeld gratis.

Et par enkle oppfordringer til slutt: Hva du enn gjør; gjør det med mål og hensikt. Tenk kvalitet fremfor kvantitet. Og er du i tvil om noe tåler dagens lys, gjør det sannsynligvis ikke det.

Lykke til! Og ha en sosial uke!