Hvordan bli synlig når du er usynlig?

Mange bruker ferien til refleksjon – både privat og jobb, og det å være synlig gjennom sommeren for eksisterende og potensielle kunder kan vise seg å være et sjakktrekk. Vi gir deg fem tips til hvordan selskapet ditt kan være synlig i ferien, uten at du trenger å løfte en finger.

 

Du har krysset av dag etter dag i kalenderen. Telt timer mens vårsola har lokket deg mot ferie og late dager. Tappert deltatt på avslutning etter avslutning, bakt langpannekake, pakket piknikkurv og kjøpt avskjedsgaver i fleng. Hatt sommerlunsjer, sommermiddager, sommerfester og tunge dager derpå. Heseblesende kommet i mål med det viktigste på jobb. SÅ er første feriedag her! Fire, kanskje til og med fem uker uten tanke på jobb. Eller?

For hvem passer på at skuta holder seg flytende gjennom sommeren? Med andre ord, at den holder seg synlig når du blir usynlig? Det er nemlig ingen gylden sommerregel at kundene dine (eller de du ønsker skal bli kundene dine) gidder å ha deg top of mind mens de slanger seg på en solseng i Marbella. Ikke med mindre du gjør noe for det. Og nei – du trenger ikke jobbe i ferien for å ivareta synligheten! Her er fem enkle tips du kan forberede før du tar ferie:

Tips #1: Forhåndspubliser nyheter på nettsiden din

Hvis nyheter på nettsiden er en viktig del av innholdet du deler med målgruppen din, så sørg for å gjøre klar noen saker som kan publiseres i løpet av ferien. Målgruppen din har sannsynligvis bedre tid enn vanlig til å lese nettopp ditt innhold. Kanskje du har et spennende kundecase på lur, eller er det på tide å løfte frem noen viktige produkter, tjenester eller nøkkelansatte i sommersola? Det er lov å gjenbruke godt innhold – mange i målgruppen din har ikke fått det med seg tidligere. De fleste publiseringsløsninger gir deg mulighet til å legge saker klare til publisering på gitte datoer.

Tips #2: …og mens du er i gang: Gjør det samme i sosiale medier

Sakene du publiserer på nettsiden fortjener å se dagens lys også i de sosiale kanalene dine. Lag teasertekster, finn bilder og forbered poster med linker til nettsidesakene. Dobbeltsjekk at annonsekampanjene dine går som de skal, med riktig budsjett gjennom hele ferien.
Er du så heldig å ha en sommervikar gjør du det veldig enkelt ved å levere fra deg et godt forarbeid, for eksempel i form av en redaksjonsplan. I mangel av en vikar finnes det mulighet for å planlegge fremtidige poster med eksakt dato og klokkeslett for eksempel på Facebook.  Og du – et hot tips: Unngå innhold som krever oppfølging gjennom ferien – for eksempel konkurranser med trekning og annonsering av vinnere. De kan du ta før ferien 🙂 Husk også å oppdatere sosiale medier med sommerens åpningstider!

Tips #3: Vær proaktiv med et nyhetsbrev

Nyhetsbrev er ikke bare et trist markedsføringskapittel fra 90-tallet. Med velfungerende plattformer og en stadig høyere kvalitet på innholdsproduksjonen, har nyhetsbrevene fått sin renessanse. Og de er særlig nyttige for konkret og praktisk informasjon – rett i innboksen til kunder og samarbeidspartnere! Send et kort nyhetsbrev med informasjon om sommerens åpningstider, noen hyggelige sommerord, faglig sommerlektyre og et fristende sommerbilde. Vips, så har du sørget for å være i forkant, og unngår misfornøyde kunder som ikke får kontakt.

Tips #4: Slå på tråden – og fraværsmeldingen

Det enkle er som kjent ofte det beste: Bruk fem minutter på en telefon til dine viktigste og mest lojale kunder før ferien. Spør om det er noe du kan hjelpe til med før du (og de) tar fri, informer om back-upen din og ønsk dem en riktig god ferie. Hvis kunden er i skikkelig sommermodus; benytt sjansen til å avtale et møte rett etter ferien, så gir du høsten en kick-start også. Og før du stenger mailen for godt før ferien – husk fraværsmelding med relevant info og en smiley om du vil 🙂

Tips #5: Fortsatt stressa? Ring en venn (eller oss!)

Hvis du likevel kjenner at du ikke klarer å senke skuldrene, sørg for å ha flinke folk som kan holde fortet for deg i sommer. Vi hjelper deg gjerne med å skrive gode tekster, få dem ut der de skal i egnet format, drifte annonsekampanjer, være pressekontakt eller hvilken som helst av de andre hundre oppgavene en markedsperson har. Det kan du lese mer om på markedssjefene.no. For selv om vi tar ferie er vi bemannet hele sommeren gjennom – nettopp for å sørge for at du kan ta deg fri med verdens beste samvittighet. Det fortjener du!

Varme sommerhilsener & ønsker om lave skuldre fra Kjersti & resten av Markedssjefene!

 

5 tips til hvordan lykkes som gründer

I dag er det allerede 4 år siden Markedssjefene ble stiftet. Bare ett år igjen til vi når den magiske 5 års-grensen, som bare 27 % av alle nyetableringer opplever*. Vi er ikke i tvil om at Markedssjefene er kommet for å bli. Her er våre 5 hotteste tips til å lykkes som gründer:

 

Tips # 1: Tilby produkter og tjenester det er marked for

Det er åpenbart at du må tilby et produkt eller en tjeneste som noen er villig til å betale for. Jo snevrere markedet er, jo vanskeligere er det å få omsetning. Det er ikke alltid så lett å vite om det er et marked for det du vil tilby. Da vi startet for fire år siden kjente få norske selskaper til marketing for hire, og vi gjennomførte derfor en markedsundersøkelse for å kartlegge om dette var en tjeneste bedriftsledere ville være villige til å betale for.

Tips # 2: Du må kunne kommunisere idéen din

De aller fleste gründere er flinke til å utvikle idéen sin – dette er jo noe de brenner for. Men, skal du lykkes, må markedet forstå hvorfor de trenger produktet eller tjenesten. Fokuser på hvilke behov du dekker eller hvilken verdi du tilfører, fremfor lange tekniske beskrivelser om hvordan produktet eller tjenesten er bygget opp. Blir det for vanskelig, så be om hjelp fra folk som kan det (for eksempel oss :).

Tips # 3: Bruk nettverket ditt og selg, selg, selg!

Det er de første salgene som er vanskeligst. Du har ingen referansekunder, produktet/tjenesten er nytt og kjøperne er usikre. Men, du har et stort nettverk av venner, bekjente og forretningsforbindelser. Ikke vær redd for å bruke dette nettverket i startfasen. Har du noe vettugt å tilby vil du oppleve at disse blir din største heiagjeng. Og du, ikke vær redd for å ta opp telefonen for å selge. Uten salg overlever du rett og slett ikke!

Tips # 4: Sørg for å ha flinke folk med deg

Å starte et selskap alene kan være ensomt. For oss har det vært avgjørende å være to som har stått sammen om jobbing 24/7, viktige veivalg, sorger og gleder. Har du ikke en partner, så søk råd og støtte hos en mentor eller en annen person du stoler på. Få dyktige folk på laget, inngå strategiske samarbeid og hent hjelp utenfra til oppgaver du selv ikke behersker. Vi har for eksempel en streng (men rettferdig) regnskapsfører som holder oss i øra slik at økonomien alltid er solid, og et styre som pusher oss til å ta (noen ganger ukomfortable) steg i riktig retning.

Tips # 5: Bygg stein for stein slik at grunnmuren tåler vekst

Man hører dessverre sjelden om dem som starter et selskap for så å bli rike dagen etterpå. For de aller fleste kreves det knallhard jobbing, tålmodighet og et brennende ønske om å løse en utfordring for sine kunder. Lag en grundig forretningsplan, bygg stein for stein, vær ærlig og redelig, stå på for å forbedre deg hele veien, og du vil se at suksessen kommer.

Lykke til – vi heier på deg!

/Trine

* Statistisk sentralbyrå

Hva er det egentlig du driver med?

Skal du starte og drive en bedrift er det i alle fall to ting du må ha stålkontroll på: Forretningsidé og målgruppe.

Det er to spørsmål jeg stadig blir møtt med både i profesjonelle og private sammenhenger: ”Hva er det egentlig dere driver med i Markedssjefene?” og ”Hvem er deres typiske kunder?”

Det første er lett: Vi er markedssjefer for små- og mellomstore bedrifter som har behov for senior markedsføringskompetanse, men ikke på heltid. Klart og tydelig.

Det andre spørsmålet er vanskeligere å gi et kort svar på, for ingen kunder er like og behovene er forskjellige. Likevel utpeker det seg noen kundetyper som til en viss grad kan betegnes som ”typiske”:

  1. Gründer-spiren
    Mange gründere finner veien til Markedssjefene. Det er utrolig inspirerende å møte mennesker med den samme gløden og ”driven” som oss selv, og ekstra gøy er det når vi får være med i hele etableringsfasen. Da bidrar vi med alt fra markedsundersøkelser og forretningsplan, til navnevalg, logo, nettside og markedsplan. Vi blir kjent med mange spennende produkter og tjenester, og det føles stort å få være med på å gi disse livets rett.
  1. ”Tredjeårs-gründeren”
    Økonomien ofte er knapp i etableringsfasen, og mange selskaper velger billige løsninger når de skal i gang. Logoen blir tegnet i Word av eieren, broren setter opp en enkel nettside og datteren oppretter en Facebook-profil. Slik kommer de seg i gang og bygger sakte med sikkert opp en kundegruppe. Plutselig blir kundene mer krevende, samtidig som bedriften ansetter folk og skal vokse. Profil og kommunikasjon må profesjonaliseres. Det å styre salgs- og markedsaktivitetene med venstre hånd er ikke lenger nok, og de ringer oss.
  1. Veletablerte selskaper
    Bedrifter bør ha nådd en viss størrelse før det er forsvarlig å ansette en markedsfører på fulltid. Det å finne en dyktig markedsfører på deltid er vanskelig, og et godt alternativ er å leie en markedssjef en gitt antall timer i måneden. Slik kan bedriften fokusere på det de er gode på, og vi kan hjelpe dem med det vi er gode på.Noen veletablerte selskaper har allerede en markedsfører. Det kan være en ensom rolle når man ikke har et markedsføringsmiljø rundt seg. Her kan vi komme inn som sparringspartner, slik at den ansatte kan teste ut sine ideer og få innspill på alternative muligheter.
  1. Oppkjøpsklare selskaper
    Mange selskaper vil gjøre seg attraktive for oppkjøp, og tar kontakt med oss for å få hjelp til å ”pynte brura”. De opplever suksess og vekst, men forstår samtidig at det ikke alltid bare er salgstallene som er avgjørende. En oppkjøper vurderer ”hele pakka”, og hvis den er fint pakket inn, er den mer attraktiv.
  1. Vikariat
    Den siste målgruppen vår er selskaper der en nøkkelperson plutselig blir sykemeldt midt i en viktig kampanjeperiode, og de trenger en person som raskt kan sette seg inn i oppgavene og overta ansvaret. Eller der markedsføreren skal ut i permisjon og man heller vil leie hodene til flere erfarne markedsførere enn å ansette en juniorvikar på heltid.

For oss er det ikke noe mål i seg selv å putte kundene i ”bås”, men disse grupperingene gir oss en pekepinn på hvordan vi skal forme vårt eget budskap i kommunikasjonen for å nå frem til de som har behov for Markedssjefenes tjenester.

Det er nettopp derfor jeg innledningsvis sier at du må ha stålkontroll på forretningsidé og målgruppe: Du må vite hva du skal si til hvem.

Kan du ikke enkelt og raskt svare på disse spørsmålene, bør du rykke tilbake til start. Og selv om du ikke mottar 2000 kroner som i Monopol, vil du nok raskt oppleve at det kan være en god investering!

Ha en fin-fin vinteruke!

/Trine

Nytt år, nye muligheter!

En sliten floskel? Absolutt. Men like fullt en sannhet hver eneste januar. For vi kjenner vel alle litt på ”blanke ark”-følelsen når nyttårsrakettene har lagt seg. Spørsmålet er bare; hvilke muligheter? 

For Markedssjefene byr 2015 på en rekke forbedringsområder, spenningsmomenter og utfordringer.

En ting vi skal forbedre oss på er blogging. Kremt. I stedet for å unnskylde hvorfor vi ikke fikk til det vi satt oss som bloggmål i fjor, fokuserer vi heller på hvor bra det skal bli i år! Altså: I 2015 skal vi bli flinkere til å blogge. Oppsummeringen av fjorårets blogginnlegg viser at det er egenerfaringer og betraktninger fra gründertilværelsen som fenger mest, det tar vi med oss i skrivingen framover.

Av årets spenningsmomenter er det vekst som står øverst på listen. Markedssjefene både kan og skal vokse (hurra!!), og vi kjenner på en skrekkblandet fryd og har tusen spørsmål. Hvordan? Ansette eller outsource? Hvilke ressurser skal på plass? Hva krever det av oss? Har vi økonomien? Tør vi? Hva om det skjærer seg?

Det er da vi strammer oss opp og minner hverandre på hva vi allerede har oppnådd. JA, vi tør! Og JA, vi får det til. Det vi kjenner på er bare litt voksesmerter, en ikke uvanlig følelse for gründere. Vi har testet konseptet vårt i halvannet år, og vet at det funker. Vi har justert oss underveis, og brukt erfaringer til å forbedre oss. Og vi har fått til utrolig mye allerede. Skal vi få til mer, må vi øke kapasiteten. Så 2015 byr på ”Markedssjefene vol. 2” og vi gleder oss!

Utfordringer er det mange av, og sånn skal det være. Vi har for eksempel valgt å jobbe bredt i forhold til bransjer og type bedrifter, og det gjør at vi må bytte hatt ganske ofte. Det er utfordrende å jobbe med kunder som har så ulike utgangspunkt, men det er også noe av det som gjør dagene innholdsrike og morsomme.

2014 har gitt oss mye verdifull erfaring i forhold til hva som fungerer for ulike typer bedrifter, og det kommer kundene våre til gode også i 2015. Vi gleder oss til å jobbe med nye utfordringer, nye kunder og nye bransjer.

Det er utallige andre spenningsmomenter, forbedringsområder og utfordringer som kan nevnes, og de skal dere få høre mer om gjennom året. Vi ser virkelig frem til å ta frem fargestiftene og starte med fargeleggingen av 2015 – følg oss gjerne!

Ha en fargerik uke!

Kjersti & Trine

 

Ja til statlig heiagjeng!

Det er stort fokus på entreprenørskap for tiden. DNB har en kampanje gående der de ønsker gründeres innspill på hva som kan gjøres enklere i forbindelse med etablering av et nytt foretak. Innspillene skal sendes direkte til næringsminister Monica Mæland. Vi leser stadig i dagspressen om gründerprosjekter som ikke går så bra, hvor vanskelig det er å starte bedrift i Norge og fraværet av kvinnelige entreprenører som virkelig satser.

Etter å ha vært etablert i over ett år har vi fått kjenne på kroppen hvordan det er å være gründere. Her er er noen utfordringer som næringsministeren gjerne kan ta tak i:

NAV. Det er dyrt å si opp jobben sin for å starte egen bedrift, og noen hjelp fra NAV kan man ikke forvente seg. De første åtte ukene uten jobb har man ikke krav på økonomisk støtte, deretter får man en karantenetid på seks måneder før støtte til etablering kan innvilges. Det er på tide med en ny gjennomgang av disse reglene, slik at flere har råd til å satse på ideen sin.

Kurs og møteplasser. Da forretningsideen vår var født, var motivasjonen og lærevilligheten på topp. Det var imidlertid ikke lett å finne gratis etablererkurs som dekket behovet vårt, og vi skulle gjerne sett at det fantes lett tilgjengelige kurs og møteplasser der gründere og veiledere kan treffes.

Altinn. Da det var på tide å registrere etableringen i Altinn gikk vi på med stor iver. Men etter å ha lest og knotet oss gjennom skjemaer og veiledninger, så vi oss nødt til å hente inn en revisor, og måtte dermed ut med en god slump penger før vi i det hele tatt var etablert. Denne prosessen må kunne forenkles og gjøres mer brukervennlig, for eksempel gjennom workshops der veiledere følger etablereren steg for steg gjennom prosessen.

Innovasjon Norge. Vi hadde lest at Norge ønsket flere kvinnelige gründere, og at Innovasjon Norge var stedet å henvende seg med sin idé for å få veiledning og økonomisk støtte. Det ble en skikkelig nedtur. Med to raske kontrollspørsmål som avdekket at vi skulle etablere oss i Oslo og at vår idé i første omgang ikke var egnet for et internasjonalt marked, var det bare å snu i døra. Hva med å løfte blikket og se potensialet i mindre etableringer uavhengig av lokasjon og internasjonalt potensiale? Utfra Hegnars sak om ”Pyselandet” 1/9-14 kan det virke som om pengestøtten som gis til de store etableringene med internasjonalt marked i mange tilfeller likevel blir for knapp. Glem ikke hva vi små kan skape av verdier med en brøkdel av støtten.

Arbeidsgiveravgift. Da selskapet omsider var etablert var det på tide å ansette oss selv og gjerne flere. Her gjaldt det virkelig å holde tungen rett i munnen med skatter, avgifter, pensjonsregler, trygd, forsikringer og kontrakter. Vi skulle gjerne vært flere fra starten av, men syntes det var for økonomisk risikabelt. Vi applauderer derfor forslag som å redusere arbeidsgiver- og trygdeavgiften for bedrifter i oppstartsfasen, slik at det blir lettere å ansette og dermed skape flere arbeidsplasser.

Vi tror de aller fleste gründere er innstilt på å møte mange utfordringer når de etablerer seg. Men hvis det virkelig er slik at Norge vil satse på entreprenørskap, trenger vi ikke nok en gjeng skeptikere som hever pekefingeren og gjør det vanskelig for gründere å i det hele tatt passere startstreken.

Markedssjefene heiagjengDerimot trenger vi et statlig supportteam som løfter armene i været og heier oss gjennom de første årene. Noen som legger forholdene til rette for at vi kan starte og lykkes, slik at vi på sikt kan gi mer tilbake til samfunnet enn det vi har fått.

Med ønske om en problemfri uke!

Kjersti og Trine

Tenk som en mann

I løpet av det siste året har vi deltatt på en rekke gründerkurs og blitt kontaktet av mange gründere som vil utveksle erfaringer. Menneskene vi har møtt har mange fellestrekk: De har vært åpne, inspirerende, kunnskapstørste og -delende, drømmende og bestemte. Og de har (for det meste) vært kvinner. På Næringsetatens etablererkurs var vi over 20 fremmøtte, nesten alle kvinner!

Et raskt googlesøk på «gründere kvinner» gir oss ingen grunn til å tro at oppmøtet på gründerkursene er representativt for kvinneandelen blant etablerere de senere årene:

  • «Norge trenger flere kvinner som starter bedrift».
  • «Færre kvinner enn menn starter egen bedrift».
  • «Selskaper startet av kvinner overlever i større grad enn selskaper startet av menn».
  • «23 500 personer etablerte aksjeselskap i 2012. En femtedel av etablererne var kvinner».

I 2013 var det i følge SSB 4.564 konkurser i Norge, og våre googlesøk viser altså at menn har toppet konkursstatistikken de siste årene. Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim (kjent fra Luksusfellen på TV3) sa til Bergensavisen for noen år siden: «Kvinnelige gründere kaster seg ikke ut i det. De gjør undersøkelser og sjekker markedet før de satser». Han mente at dette, i tillegg til at vi er flinkere til å søke hjelp, kunne være grunnen til at kvinnelige gründere sjeldnere går konkurs enn menn.

Vi kan altså anta at mange kvinner ønsker å etablere selskap. De går på kurs og forbereder seg godt. De som faktisk etablerer seg, lykkes i større grad enn menn.

Men hvorfor er det så mange kvinner som gir opp gründerdrømmen sin underveis i prosessen? Er det fordi det er for økonomisk usikkert? For skummelt? For tidkrevende? Er vi for nøkterne? Har vi ikke tro nok på oss selv? Sannsynligvis skyldes en kombinasjon av disse årsakene.

Under etableringen av Markedssjefene søkte vi råd hos flere som har etablert og bygget opp vellykkede selskaper. Vi ønsket synspunkter på ideen vår, og fikk ærlige og konkrete tilbakemeldinger. En kommentar traff oss rett i magen: «Ikke vær for jentete nå! Kjør på – dette blir skikkelig bra!». Den mannlige gründeren mente at ideen var god og at vi hadde forberedt oss langt bedre enn de fleste. Det var derfor ingen grunn til å drøye etableringen med ytterligere detaljplanlegging, analyser og vurderinger for og imot.

Denne kommentaren har vi stadig dratt opp når vi er i ferd med å komplisere og overanalysere en utfordring. Det er nesten blitt som et mantra. Plutselig kan en av oss si «ikke vær så jentete» – eller rett og slett «tenk som en mann» – så ler vi og finner en enkel og god løsning, gjerne basert på magefølelsen.

Likevel er vi veldig glade for at vi brukte god tid på å avklare om og hvordan vi skulle etablere oss sammen. At vi skrev en grundig og detaljert forretningsplan, med kartlegging av markedet, en klar forretningsidé og et realistisk budsjett. At vi hadde en formening om hva vi måtte ofre og hva vi ville oppnå. Vi var godt forberedt og visste at vi kun risikerte en stram familieøkonomi noen år. Det kunne vi leve med.

Så hvor vil vi egentlig med dette? Kvinner og menn tenker litt forskjellig, og vi handler litt forskjellig. Og vi har mye å lære av hverandre. Vi kvinner kan med fordel følge magefølelsen i større grad, og la være å begrave oss i detaljer og forberedelser. Mens mange av våre mannlige medgründere kan tjene på å gjøre litt mer av nettopp dette.

La oss kaste flere blikk til sidemannen og stille nok spørsmål – da vil kanskje flere levedyktige forretningsideer bli realisert, og konkursstatistikken gå ned. Og det klinger vel bra i ørene til alle oss som heier på økt verdiskapning i Norge?

Vi ønsker dere en deilig vår-uke!

Om den attraktive gründertilværelsen

Å starte en bedrift er som å få en baby. Det er det første du tenker på når du våkner og det siste du tenker på før du sovner. Det er altoppslukende. Full fokusering. Full prioritering. Øvrig familie og venner settes på sidelinja. Navlebeskuelsen slår inn for fullt. En 24-timer-i-døgnet-365-dager-i-året-jobb.

Joda, vi var advart. Neida, det skulle ikke skje med oss. Vi skulle starte noe eget for å bli herskerinner over egen tid. Mer tid til familie og venner. Mer egentid til trening. Heve en grei lønn. Drømmejobb. Drømmetilværelse. Bli lykkelige. Intet mindre.

Et halvt år etter oppstart er det på tide å gjøre opp status. Ta en grundig titt i speilet og foreta en ærlig og kanskje bittelitt ubehagelig evaluering.

Blide og fornøyde Markedssjefer, tross alt!

Blide og fornøyde Markedssjefer, tross alt!

Herskerinner over egen tid? Det er nok dessverre å ta i. Vi har vært heldige og truffet et upløyd marked, og fått mange spennende kunder som fortjener mye av vår oppmerksomhet. Vi setter stor ære i fornøyde kunder og jobber hardt for å bidra til at de når sine mål og visjoner.

Vi har ikke sjefer som styrer tiden vår lenger, men vi kan trygt si at kundene våre gjør det. Ikke bare er de i tankene våre hele dagen. Jaggu sniker de seg ikke inn der om natten også. Det er ikke sjelden at øynene spretter midt på natten og vi blir liggende å tenke på alt vi har å gjøre og alt vi må huske.

Mer tid til familien? HA HA HA. PC’en er blitt vår største venn og fiende. I hvert ledige minutt er vi PÅ, og «skal bare» svare på en mail eller få unnagjort det som var planlagt for dagen (og helst litt til). Om det er mens pastaen koker, mellom kjøring og henting på treninger, under barne-tv eller mens resten av familien er samlet i sofaen før leggetid og oppsummerer dagen. «Mamma, kan du ikke legge bort PC’en og sette deg litt med meg?». «Mamma, hvorfor jobber du hele tiden». «Kjære, det er lenge siden jeg har sett øynene dine». Trist.

Og tid til venner? Har vi fortsatt noen venner? Ja, heldigvis er det fortsatt noen standhaftige som ringer for å høre hvordan vi egentlig har det, selv om de er klar over at vi neppe vil ringe tilbake med det første, langt mindre ha tid til å treffe dem.

Egentid? Skulle det skje at vi plutselig skulle få en time alene i hverdagen, kan du stole på at PC’en er første prioritet. Egentid betyr jo bare at vi kan jobbe med god samvittighet!

Heve en grei lønn? Overarbeidet og underbetalt, er nok mer korrekt. Men, vi ser det går framover. Nå hever vi i alle fall lønn, og det er slett ikke verst etter bare seks måneder!

Ikke så attraktivt synes du kanskje? Nei, etter denne statusoppdateringen forstår vi godt hvis du tenker det – og du lurer kanskje på hvorfor vi gidder? Saken er at vi faktisk har funnet drømmejobben, eller mer korrekt – vi har skapt drømmejobben, og det er veldig tilfredsstillende! Og selv om det er mer krevende enn en nyfødt kolikkbaby, så er det VÅR baby:)

Markedssjefene fyller ett halvt år og feirer med «fullbooket ordrebok», og utfordrende og utviklende dager som gir masse positiv energi og overskudd. Og tro det eller ei, vi er like glade for å se hverandre hver eneste morgen!

Så får vi håpe at familien setter pris på at mamma er mer fornøyd og lykkeligere nå enn for ett år siden, og at ektemennene er stolte over hva vi har klart å oppnå på så kort tid. Også håper vi at vennene våre står der med åpne armer når vi en gang har plass til et sosialt liv igjen.

Tusen millioner takk til alle som heier på oss, til tross for at dere får lite oppmerksomhet tilbake. Vi lover å skjerpe oss. Vi skal bare sjekke mailen først…

/Kjersti og Trine
Bill.mrk. «takknemlige»

Er ideen din levedyktig?

Du kan godt gå i jobbintervju uten å forberede deg, men får du jobben? Og ville du giftet deg uten å ane noe om personen du skal bytte giftering med? Eller reist til et nytt land uten å ha sjekket hvilket språk de snakker? Å hoppe bukk over informasjonsinnhentingen kan med litt flaks gå bra. Men når det kommer til virksomhetsetablering vil de færreste oppnå suksess kun basert på en god idé og en porsjon flaks.

Gjør en markedsundersøkelse.

Markedssjefene: Finn ut mest mulig om dine kunder før du sjøsetter ideen din.

En gründer har sterkt eierskap til ideen sin, som gjerne er god. Det krever mot å satse på en egenutviklet idé, og men verner om den som om den var en baby. Men vil babyen klare seg når den skal ut og stå på egne ben? Det avhenger blant annet av gründerens evne til å innhente informasjon om markedet – for ofte starter man i feil ende, og lar ideen styre uten å vite om det finnes et faktisk marked.

Innse hva du ikke vet
Ingen er ekspert på alt, og som gründer er det først og fremst ideen eller produktet du skal ha kunnskap om. Går du i fella og tror du kan klare deg på egen hånd, er sjansen stor for at du snart vil befinne deg i jobbsøkerkøen igjen. For er det ikke menneskelig å tro at man skal klare alt selv? De som lykkes er ofte bevisste på hva de mangler av kunnskap, og evner å slippe andre inn på et tidlig tidspunkt.

Et sted mellom skribling på en serviett og formell etablering av virksomheten, har du som gründer en viktig oppgave: Undersøk om det er et reelt brukerbehov for det du skal tilby, og om du kan tilføre verdi i forhold til konkurrerende løsninger som allerede finnes i markedet.

Gjør det enkelt
En markedsundersøkelse for å undersøke potensialet for ideen din trenger ikke være dyr, komplisert eller omfattende. Gjør det enkelt og benytt deg av de gratisverktøyene som finnes. Bruk kompetansen rundt deg til å hjelpe deg med å sette opp en undersøkelse, og test gjerne spørsmålene dine på noen du stoler på før du sender ut undersøkelsen. Det er viktig å sikre at du faktisk får svar på det du trenger å vite, og ikke formulerer spørsmålene for å få de svarene du ønsker deg.

Still de rette spørsmålene
Tenk på hva du virkelig trenger å finne ut: Finnes det et potensielt marked, og hvem består det av? Gjør deg opp tanker om målgruppen din, og spør dem hva som skal til for at de kjøper ideen din. Tenk på distribusjon; hvor og hvordan ønsker de å kjøpe det? Og hvor bør prisnivået ligge? Inkluder gjerne et spørsmål der du ber om åpne innspill. I tillegg til en teoretisk undersøkelse kan en praktisk tilnærming være fornuftig i noen tilfeller: Har du et fysisk produkt kan det være lurt å la personer fra aktuelle målgrupper se og teste det, for å få konkrete og umiddelbare tilbakemeldinger.

Den fryktede «representativiteten»
Når du sender ut undersøkelsen på mail, eller stiller deg opp med en bunke spørreskjemaer på det lokale kjøpesenteret – ikke lås deg til å finne et representativt utvalg. Det er ingen vitenskapelig undersøkelse du skal gjøre, men sende en føler ut i markedet for å finne ut om ideen din er levedyktig. Ja, det er viktig å ha med et visst antall som representerer den antatte målgruppen, men andre grupper kan også gi verdifull innsikt. Et tips fra egen erfaring; del gjerne undersøkelsen på Facebook eller i andre sosiale medier – gratis, effektivt og med stort potensiale for deling til store grupper.

En slik undersøkelse er bare én av flere viktige ting du bør undersøke før ideen sjøsettes. Når du føler deg sikker nok på levedyktigheten, må du blant annet vurdere potensielle hindringer, konkurrenter, markedsforutsetninger, trender eller aktører det kan lønne seg å samarbeide med.

Avslutningsvis, og til ettertanke: La ikke teorien ta overhånd, for til syvende og sist vil magefølelse og umiddelbar respons fortelle deg veldig mye. Vær brutalt ærlig med deg selv i forhold til svarene du får – selvbedrag kan være kostbart.

Ha en analytisk uke!

Når det skumle blir trygt

Du kan jo bare bli sittende ved den samme pulten, der du har sittet i en årrekke. Samme sjef, samme kolleger, samme oppgaver. Det er komfortabelt. Du må jo ta deg av familie og gjeld. Dessuten føler du deg ikke så veldig kompetent eller modig, og har ikke overskudd. Best å bli der du er. Kjenner du deg igjen?

Markedssjefene spirer og gror

Å realisere gründerdrømmen handler om å være i modus for å ta i mot de muligheter som dukker opp langs din vei.

Det å være «klar» til å ta et sprang inn i det ukjente, ligger ikke for alle, enten det dreier seg om ny jobb eller å starte for seg selv.

Selv har jeg søkt trygghet når det kommer til jobb og fast inntekt, selv om jeg lenge har hatt et hemmelig ønske om å én dag fylle arbeidsdagen med akkurat det jeg vil. Men det har føltes helt uoppnåelig, og jeg har slett ikke alltid hatt tro på drømmen selv. Jeg har dømt meg selv nord og ned både i forhold til faglig tyngde, erfaringer, modenhet og personlige egenskaper.

Jeg har som mange ventet på det riktige tidspunktet. Men hva er egentlig rett tidspunkt? Hvordan vet du at det er «NÅ» du skal ta motet til deg og satse?

Hva med heller å la tidspunktet finne deg? Trine skrev tidligere at det ikke var tilfeldigheter som styrte hennes valg. Nettopp! Det handler om å være i rett modus for å ta i mot muligheter som dukker opp. Tillat deg å være åpen og sårbar, og kjenn ordentlig etter hva du faktisk liker å bruke tiden din på.

Jeg hører ofte at gründerideer dukker opp og realiseres etter en viktig hendelse, f.eks. det å få barn, være på en lengre reise eller å ha møtt noen som har gjort et dypt inntrykk. Selv måtte jeg et langt stykke ned i kjelleren for å tørre å ta spranget. Slike hendelser kan fjerne skylapper og barrierer man har satt for seg selv. Man kan faktisk evne å se helt nytt på livet og tørre å ta et valg man har tenkt på lenge. Gründerdrømmen oppleves kanskje som mer oppnåelig, tryggere og en mulighet du ikke må la gå fra deg. Nettopp fordi fallhøyden ikke lenger føles så stor. Du lever bare én gang – en sann klisjé!

Når du selv er tryggere på at drømmen er oppnåelig vil du lettere kunne åpne deg for de rundt deg, som ganske sikkert vil vise seg å være et mye sterkere støtteapparat enn du hadde forestilt deg. Da vil bekymringene om inntekt, arbeidsmengde og utrygge hverdagsrammer få komme opp i dagen, bli diskutert og ufarliggjort.

I A-magasinet for noen uker siden lot jeg meg rive med av portrettintervjuet med Kristin Skogen Lund, president i NHO. Ikke fordi hun er en av landets mektigste, kvinnelige ledere, har fire barn og et tilsynelatende svært lykkelig ekteskap, men på grunn av refleksjonene hennes rundt hva som har påvirket valgene underveis:

«Jeg har alltid søkt utfordringer istedenfor det komfortable. Paradokset er at jeg ikke har jobbet bevisst mot noe av det jeg har oppnådd. Andre har gitt meg den tryggheten jeg trengte. Derfor er jeg så opptatt av at alle skal få anledningen til å blomstre – i en jord som har den næringen akkurat de trenger», sier hun.

Jeg tar av meg hatten for en kvinnelig toppleder som innrømmer at valgene ikke har vært målbevisste og karrierestyrte, men at hun «har kjent igjen mulighetene når de har seilt forbi, og tatt dem».

Ha et åpent sinn for dine egne muligheter og evner. Og ikke drep drømmen før den er født. Jeg trodde aldri at jeg skulle tørre å ta et slikt sprang, og langt mindre at jeg faktisk skulle få det til. Jeg tror det er lov nå å si at jeg tok feil – heldigvis.

Vi ønsker dere en reflekterende uke!

Hilsen Kjersti

Hvordan gjøre en liten og nyoppstartet bedrift synlig?

En strålende forretningsidé selger seg selv, eller? Nei, eksemplene på gode gründerideer som faller i grus før startstreken, er dessverre mange. Heldigvis finnes det eksempler på det motsatte også. Det å kommunisere ideen sin tydelig, og å gjøre seg synlig er essensielt for å lykkes som gründer.

Gründere har ofte det til felles at de alle brenner for ideen sin, og er fulle av drivkraft når det gjelder å utvikle den videre. Men den strålende ideen når ingen hvis du ikke forteller om den! I dag vil vi gjennom fersk egenerfaring dele fem tips om det å gjøre seg synlig i oppstartsfasen.

Image

1. Skaff deg et utstillingsvindu!
Nettsiden din er ditt beste utstillingsvindu, uansett hva du driver med. Her kan du beskrive produktet ditt og bruke bilder, eksempler og referanser for å SELGE produktet ditt. Det beste av alt er at du selv har regien på innholdet. Det er viktig å ha et klart mål med hva du vil oppnå med nettsiden, og hvordan du ønsker at produktet eller tjenesten skal fremstå. Utfra dette forfatter du korte og konsise tekster som beskriver akkurat hva du driver med, som du vil at folk skal oppfatte. Benytt de ordene du tror folk søker på i Google for å finne akkurat ditt produkt.

Mye tekst vil ikke hjelpe deg å selge produktet ditt. Det vil derimot riktig bruk av bilder. I følge TNS Gallup foregår nå 43 prosent av trafikken på norske nettsteder på mobiltelefoner eller mediebrett, så husk at nettsiden din må være tilpasset mobile enheter. Du vil ikke risikere at bare halvparten av markedet ditt finner deg på nett.

2.    Gjør utstillingsvinduet ditt synlig
Et utstillingsvindu med gardinene trukket for, selger ikke produktet ditt. Har du først lagt penger og arbeid i å lage en god nettside, er neste skritt å gjøre den tilgjengelig. Her er mulighetene mange. Kanskje er du redd for å ta feil valg, eller for hva det vil koste deg? Vårt tips er å begynne i det små, og benytte deg av de gratis tilbudene som finnes. Sørg for at du er godt synlig i trefflisten på Google ved å optimalisere teksten på nettsiden din.

Aktiv tilstedeværelse i relevante sosiale medier kan ha en magisk effekt for nettsiden din, og det trenger ikke koste mer enn din egen tid. Med riktig linking mellom sosiale medier og nettsiden, vil du med stor sannsynlighet oppleve høyere ranking i søkemotorene og flere besøkende til siden.

3.    Vær din egen utstillingsdukke
Ikke undervurder verdien av å «selge deg selv». Og nei – vi mener ikke at du skal ha bilde av deg selv i helfigur på hver eneste underside på nettsiden. Men som gründer er du kanskje helt alene om virksomheten din, og hvem skal bygge kjennskap og troverdighet rundt ideen din om ikke deg selv? Et godt og representativt foto på nettsiden og i sosiale medier, sammen med en god beskrivelse av hvem du er og hva du brenner for, gir en personlig «touch» og trygghet for kunder og samarbeidspartnere.

4.    Få de rette menneskene til å titte inn
Du har sikkert hørt det før; nettverk er essensielt å benytte seg av i startfasen. Har du en god idé og en positiv holdning til tilbakemeldinger fra fjern og nær, vil du bli overrasket over hvor mange som støtter deg og bare vil deg godt. Ikke vær redd for å spørre nettverket ditt om hjelp. Hva synes de om ideen din? Kommuniserer du den godt? Får du fram budskapet på en troverdig måte på nettsiden og i sosiale medier? Konstruktive tilbakemeldinger er både nyttig og gratis, og vil hjelpe deg å gjøre ideen din enda mer synlig. Og ikke la enkelte negative tilbakemeldinger drepe motivasjonen din!

5.    Vær åpen fra start
Skal du lykkes som gründer, må du være på jobb hele tiden, uansett om du liker det eller ikke. Benytt enhver anledning til å fortelle hva du driver med og hvem du er – både i pausen i sønnens fotballkamp, i middagsselskapet til en venn og på ulike seminarer. Det viktige er å treffe folk, å få sjansen til å spre budskapet ditt. Vær åpen og samle på kontakter. Møter du tror ikke vil føre til noe som helst, kan vise seg å være verdifulle.

Å være gründer er utrolig utfordrende og morsomt, i alle fall når ideen blir synlig i et betalingsvillig marked. Man har ulike forutsetninger for å gjennomføre tiltakene over, men uansett om du får det til på egen hånd eller får ekstern hjelp, er vår erfaring at de vil hjelpe deg godt i gang.

Vi har valgt å tenke smart i oppstarten av Markedssjefene og har etter seks måneder kun investert penger i en webløsning og 167 kroner i annonsering på Facebook. Vi har jobbet (og jobber) etter de fem punktene over, og gleder oss over at vi skal heve vår første lønn i Markedssjefene denne uken. Det viser at det er mulig.

Vi ønsker dere en innovativ uke!

Kjersti & Trine