Blogging = business (ikke bare for blondiner)

Blogg er business_Markedssjefene

Sist fredag brukte A-magasinet 12 sider på det de på forsiden kalte ”pengemaskinene”: 160 svenske og norske motebloggere ble i mai invitert på et gedigent 24-timers pool party på Ibiza, med chartret fly og fri flyt av luksus. Alt betalt av den svenske klesgiganten nelly.com. Blogging er big business – men er det bare for pene blondiner?

Den typiske motebloggeren er en pen jente i 20-årene, med over gjennomsnittlig godt blikk for ”outfits” og lite frykt for å eksponere seg selv. Bloggen begynner ofte som en adspredelse og en måte å få oppmerksomhet og bekreftelse på. Men plutselig en dag venter flere tusen lesere på dagens outfit, og kommentarene ramler inn. Det samme gjør produktprøvene, fra firmaer som er villige til å bruke stadig mer av annonsebudsjettet sitt på bloggere som treffer målgruppen mye bedre enn de selv klarer via andre kanaler. Og vips; bloggen er blitt business.

Blogg gir markedsføringsmakt…
Ibizareportasjen i A-magasinet bekrefter det vi egentlig allerede vet: Bloggernes makt er et faktum, og bloggen som markedsføringskanal er grundig etablert. De bloggerne som lykkes klarer å inspirere, være relevante og tilby verdi til leserne sine. Dette er innholdsmarkedsføring i ordets rette forstand, og i mange tilfeller mye mer verdt enn betalt annonsering i tradisjonelle kanaler – for både blogger og annonsør.

…ikke bare for de rosa!
Det er lenge siden blogging var foreholdt ”de rosa”. En rekke norske toppledere har skjønt verdien av å blogge. Noen av de mer profilerte er Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth (alias Tinteguri), Petter Stordalen og ledertalentet Christoffer Hovde i IKEA. Felles for dem alle er at de blogger om ledelse, kommunikasjon og strategi. Men viktigere er det at de krydrer bloggen med egne erfaringer og tanker – de byr på seg selv, viser personlighet og kommer dermed tettere på målgruppen. Og det er nettopp det som gir bloggen så stor verdi som markedsføringskanal, og skaffer følgere og fans som igjen blir til lojale kunder.

Gjør døren høy, porten vid – og terskelen lav!
Blogging er ikke på noen måte forbeholdt unge trendsettere, moteentusiaster eller profilerte toppledere. Vi i Markedssjefene blogger også (ikke så ofte som vi gjerne vil -kundene kommer først!). Vi blogger fordi vi ønsker å tilføre mer til målgruppen vår enn det vi klarer gjennom de faste kundene våre. Nå ut til de som etablerer virksomhet og lurer på hvordan de skal gjøre den synlig. De som ikke vet om de skal satse på Facebook eller LinkedIn. Som synes det er vanskelig å komme i gang med nettsiden sin. Eller som bare ønsker seg litt inspirasjon fra andre som har vært i deres sko. Vi er overbeviste om at blogging er viktig for både små og store virksomheter, toppledere, mellomledere og fagpersoner. For alle har noe å bidra med til sin målgruppe – og alle har en målgruppe! 

Fem gode råd
Driver du egen virksomhet? Har du en blogger i magen, men vet ikke hvordan du skal komme i gang? Vel, du er ikke den eneste. Her er noen tips for å komme over terskelen:

  1. Vit hva du vil si: Ofte har du sluttpoenget klart for deg først – særlig hvis det er en sak du brenner for. Begynn der, og skriv ned løse tanker og ideer rundt det. Når du har gått noen runder med deg selv (og kanskje en prøvekanin) vil blogginnlegget etter hvert ta form.
  1. Kort er ofte godt: Husk at et blogginnlegg gjerne kan være kort og ”fra hofta”, så ikke mist motet fordi du ikke klarer å skrive side opp og side ned (jeg har ofte det motsatte problemet, og setter stor pris på mine kjære kollegers ostehøvel…)
  1. Er dette interessant for andre? Et viktig spørsmål å stille seg selv før man skriver og publiserer et blogginnlegg. Bruk humor og personlige erfaringer for å gjøre innlegget mer engasjerende (da er det også mye morsommere å skrive!). Som oftest vil spørsmålet besvare seg selv underveis i skrivingen…og hvis ikke; husk prøvekaninen fra punkt 1.
  1. Bruk hverdagen som inspirasjonskilde! Forsiden av avisen en morgen på vei til jobb. Kommentaren du overhører i butikkøen. Eller hjertesukket fra en mamma i barnehagen. Inspirasjon kan komme fra de mest uventede steder. Noen ganger er linken til ditt fagområde åpenbar, andre ganger må du selv bygge broen. Uansett er en bloggers hverdagsopplevelser noe av det som gjør en blogg leseverdig.
  1. Del, del, del! Fortell om bloggen din på nettsiden og i sosiale medier, både virksomhetens og dine egne. Bloggen din trenger litt drahjelp for å bli lest – og du må være trygg nok på deg selv til å tørre å dele den.

Vi har trua!
Sett i gang og skriv – og by på deg selv. Eier eller driver du en virksomhet har du garantert noe å dele som kan gi andre nytte, inspirasjon eller et øyeblikk av gjenkjennelse. Til gjengjeld kan det være du får noen nye kunder, og at de du allerede har blir enda mer lojale.

Ha en skrivelysten uke!

// kjersti

All reklame er ikke god reklame

Gjennom min karriere innen markedsføring og kommunikasjon har jeg møtt på mye dårlig reklame. Mangel på gode ideer, altfor kreative ideer, feilslått humor eller rett og slett mangel på kompetanse, er kanskje de mest vanlige årsakene.

Her har jeg samlet noen gode råd og viser noen eksempler på hva du bør unngå:

  1. Gjør det enkelt for deg selv: Bruk ironi og metaforer med omhu
    Proxan reklamekampanje
    Det finnes utallige feilslåtte reklamekampanjer som har spilt på ironi og metaforer. Ett eksempel er Weifa som før påske reklamerte for sine nye smertestillende tabletter som skulle hjelpe mot ”jordbæruka” og «tante Rød». Er virkelig ”jordbæruka” en betegnelse på mensen? Kampanjen skapte voldsomt engasjement og ga Weifa mye negativ respons i media og på sosiale medier. Plakater på trikk, buss og t-bane ble tagget ned. Kampanjen fikk med andre ord mye oppmerksomhet, men ikke på den måten avsenderen nok hadde ønsket.
  1. Skal du først bruke penger på en trykkannonse så sørg for at den er god
    hva er dette reklame for
    Det er overraskende mange småbedrifter som velger å annonsere i trykte medier, og jeg skal ikke gå inn i diskusjonen vedrørende kost-nytte for disse annonsene. Men, skal du som liten bedrift benytte print-annonsering, så sørg for at annonsen din er synlig og at du får fram et budskap! Jeg gremmes når jeg ser alle de små annonsene i lokalavisen som ikke engang får fram hva de selger, som denne annonsen fra Nordstrands Blad som står oppført under rubrikkannonsene.
  1. Bli ikke for privat – du kjenner ikke mottager så godt som du kanskje tror
    126553_emoji
    Ikke sjeldent hender det at jeg får en sms eller en mail fra en bedrift som provoserer meg fordi den rett og slett blir for personlig. Jeg vet jo at bedriften ikke kjenner meg eller nødvendigvis vil meg det beste. For eksempel fikk jeg for en tid tilbake ofte mailer fra Japan Photo som sendte meg et rødt hjerte i emnefeltet. Rødt hjerte er for meg reservert mine aller nærmeste, ikke en reklameaktør som vil selge meg noe. Som mottager blir jeg mer irritert enn jeg får lyst til å kjøpe noe.
  1. Lær av andres feil: styr unna diskriminering og stigmatisering
    eurosko
    Det forundrer meg at noen store aktører og byråer går i samme felle igjen og igjen. Et eksempel er Euroskos gutt/jente kampanje i mars. «Gutter vil ha sko de kan leke i, jenter vil ha pene og jentete sko». Denne kampanjen resulterte i en storm i sosiale medier, og ble omtalt av politikere og riksdekkende media, og ble etterhvert trukket fra butikkene. Kampanjen hadde tidligere blitt rullet ut i Sverige for å bli slaktet og trukket tilbake, og senere dømt for å være diskriminerende av Reklameombudsmannen. Likevel ble kampanjen kjørt ut i Norge også. Alt som kan ligne på stigmatisering, diskriminering og undertrykkelse er å be om bråk. Bruk din indre kritiske vurderingsevne før du går ut med budskapet ditt – kanskje kan det misforstås?
  1. Forsiktig med humor
    Strikketoget reklamekampanje
    En lørdag i februar kom jeg over en annonse fra NSB med sluttlinjen: Bli bestemor- ta toget! Kanskje er det at jeg nærmer meg 40-åra med stormskritt som fikk meg til å tenke at ”nei takk, jeg vil da ikke bli en bestemor enda og trenger derfor ikke ta toget”. Jeg skjønner selvfølgelig det er forsøk på humor relatert til kampanjen ”strikketoget”, men jeg synes ikke den er morsom og forstår ikke poenget med å relatere tog og strikking til bestemødre. Alle opplever vi humor forskjellig, og det er en kunst å bruke det i reklame.

Smaken er som baken – det jeg ikke liker, er det andre som elsker. Og det er nettopp det som er så vanskelig med reklame. Den skal treffe bredt i målgruppen, den skal ikke støte noen, det er ikke rom for misforståelser og den skal gi et klart budskap på kort tid. Følg gjerne Rema 1000 sitt gamle, men fortsatt like aktuelle slagord når du tenker reklame:

Det enkle er ofte det beste.

/Trine

Hva er det egentlig du driver med?

Skal du starte og drive en bedrift er det i alle fall to ting du må ha stålkontroll på: Forretningsidé og målgruppe.

Det er to spørsmål jeg stadig blir møtt med både i profesjonelle og private sammenhenger: ”Hva er det egentlig dere driver med i Markedssjefene?” og ”Hvem er deres typiske kunder?”

Det første er lett: Vi er markedssjefer for små- og mellomstore bedrifter som har behov for senior markedsføringskompetanse, men ikke på heltid. Klart og tydelig.

Det andre spørsmålet er vanskeligere å gi et kort svar på, for ingen kunder er like og behovene er forskjellige. Likevel utpeker det seg noen kundetyper som til en viss grad kan betegnes som ”typiske”:

  1. Gründer-spiren
    Mange gründere finner veien til Markedssjefene. Det er utrolig inspirerende å møte mennesker med den samme gløden og ”driven” som oss selv, og ekstra gøy er det når vi får være med i hele etableringsfasen. Da bidrar vi med alt fra markedsundersøkelser og forretningsplan, til navnevalg, logo, nettside og markedsplan. Vi blir kjent med mange spennende produkter og tjenester, og det føles stort å få være med på å gi disse livets rett.
  1. ”Tredjeårs-gründeren”
    Økonomien ofte er knapp i etableringsfasen, og mange selskaper velger billige løsninger når de skal i gang. Logoen blir tegnet i Word av eieren, broren setter opp en enkel nettside og datteren oppretter en Facebook-profil. Slik kommer de seg i gang og bygger sakte med sikkert opp en kundegruppe. Plutselig blir kundene mer krevende, samtidig som bedriften ansetter folk og skal vokse. Profil og kommunikasjon må profesjonaliseres. Det å styre salgs- og markedsaktivitetene med venstre hånd er ikke lenger nok, og de ringer oss.
  1. Veletablerte selskaper
    Bedrifter bør ha nådd en viss størrelse før det er forsvarlig å ansette en markedsfører på fulltid. Det å finne en dyktig markedsfører på deltid er vanskelig, og et godt alternativ er å leie en markedssjef en gitt antall timer i måneden. Slik kan bedriften fokusere på det de er gode på, og vi kan hjelpe dem med det vi er gode på.Noen veletablerte selskaper har allerede en markedsfører. Det kan være en ensom rolle når man ikke har et markedsføringsmiljø rundt seg. Her kan vi komme inn som sparringspartner, slik at den ansatte kan teste ut sine ideer og få innspill på alternative muligheter.
  1. Oppkjøpsklare selskaper
    Mange selskaper vil gjøre seg attraktive for oppkjøp, og tar kontakt med oss for å få hjelp til å ”pynte brura”. De opplever suksess og vekst, men forstår samtidig at det ikke alltid bare er salgstallene som er avgjørende. En oppkjøper vurderer ”hele pakka”, og hvis den er fint pakket inn, er den mer attraktiv.
  1. Vikariat
    Den siste målgruppen vår er selskaper der en nøkkelperson plutselig blir sykemeldt midt i en viktig kampanjeperiode, og de trenger en person som raskt kan sette seg inn i oppgavene og overta ansvaret. Eller der markedsføreren skal ut i permisjon og man heller vil leie hodene til flere erfarne markedsførere enn å ansette en juniorvikar på heltid.

For oss er det ikke noe mål i seg selv å putte kundene i ”bås”, men disse grupperingene gir oss en pekepinn på hvordan vi skal forme vårt eget budskap i kommunikasjonen for å nå frem til de som har behov for Markedssjefenes tjenester.

Det er nettopp derfor jeg innledningsvis sier at du må ha stålkontroll på forretningsidé og målgruppe: Du må vite hva du skal si til hvem.

Kan du ikke enkelt og raskt svare på disse spørsmålene, bør du rykke tilbake til start. Og selv om du ikke mottar 2000 kroner som i Monopol, vil du nok raskt oppleve at det kan være en god investering!

Ha en fin-fin vinteruke!

/Trine

20 i stil – 0 i innhold?

Godt innhold skaper verdi!

Godt innhold skaper verdi!

Som liten bedrift med begrenset antall forfatterspirer og markedsførere er det lett å rive seg i håret når alle trender peker i retning av at INNHOLD er den ENESTE rette veien å gå hvis man skal vinne kunder.

«Bygg tillit hos kunden!»
«Skriv!»
«Tilfør relevans, kvalitet og verdi!»
«Tenk multikanal!»

Hva er egentlig galt med en annonse i lokalavisa? Ta det rolig – annonseringen er ikke død. Men at innholdsmarkedsføring – eller Content Marketing som det kanskje er bedre kjent som – er et velvoksent buzz-word, er hevet over enhver tvil. Og om du skjelver litt i buksene fordi du rett og slett ikke aner hvordan bedriften din skal angripe det, så skal du bruke noen minutter på å lese dette.

What’s in it for me?
I følge demandmetric.com koster såkalt innholdsmarkedsføring 62 % mindre enn tradisjonell markedsføring og generer tre ganger så mange nye kunder. Det skaper mer oppmerksomhet enn betalt innhold. Det gir bedre synlighet i søkemotorer. Det styrker merkelojalitet og direkte salg. Kort sagt; du får flere kunder uten å betale for det. Verdt å lese videre?

Første bud: IKKE SELG (men tilfør VERDI)
Det virker kanskje litt merkelig når målet nettopp er å selge? Innholdsmarkedsføring handler om å tiltrekke seg, beholde og engasjere målgruppen ved å levere kvalitetsinnhold som tilfører verdi. Ikke skriv side opp og side ned på Facebook om de fantastiske egenskapene og den uslåelige prisen på kaffemaskinen du vil selge. Skriv heller et interessant innlegg om kaffedyrking i Brasil, som vil fange lesernes interesse a) fordi det har et innhold som fenger kaffeelskere og b) nettopp fordi målet om å selge ikke ligger opp i dagen.

Andre bud: Vær RELEVANT
Innholdet må være relevant for at budskapet skal ha verdi for målgruppen. Tenk deg f.eks. at et treningssenter som retter seg mot kvinner ønsker flere medlemmer. En av deres personlige trenere skriver et inspirerende blogginnlegg om hvordan man med enkle grep kan finne sommerformen. Relevant? Ja.
Motiverer det til innmelding? Absolutt!
Lar det seg lett spre i sosiale medier? Uten tvil.
Koster det mindre enn en avisannonse? Definitivt.

Tredje bud: Tenk FLERE KANALER
Innholdsmarkedsføring må skje i egne kanaler for å være troverdig. Mange mener at begrepet oppsto nettopp som en konsekvens av de utallige kanalene som har kommet de siste 10-15 årene. Sosiale medier, spesielt blogger og YouTube, nettTV og digitale brosjyrer, har gitt bedrifter en unik og mangfoldig arena for å spre budskap, skaffe følgere og oppnå «likes». Slik styrkes merkevaren, samtidig med at man bygger tillit og kunnskap hos kunden. Og det gir penger i kassa.

Fjerde bud: Snakk til MÅLGRUPPEN din
Du må klart definere hvem som er målgruppen for budskapet ditt, og forstå hva som trigger nettopp disse. Vi er i ferd med å bli ekstremt selektive på hvilket innhold vi lar slippe inn i bevisstheten. Det er en naturlig konsekvens av den eksplosjonen av digitale medier, budskap og aktører som konstant sloss om oppmerksomheten. De markedsførerne som havner på pallen er derfor de som klarer å nå frem til akkurat de rette menneskene med et budskap som går rett til hjernen, hjertet – og dermed lommeboka.

Femte bud: INTEGRER med betalt annonsering
Optimal effekt får du hvis den betalte markedsføringen understøttes av verdifullt, redaksjonelt innhold på nettsiden eller bloggen din. Slik tilbyr du kundene dine en pakke der de både får presentert produktenes attributter og konkrete tilbud, samtidig som de lærer om og rundt produktet du tilbyr, deg som leverandør og bransjen du jobber i.

Ble du klokere? Det håper vi. Husk at innholdsmarkedsføring er en mulighet og ikke en trussel – spesielt for deg som er liten!

Ha en verdiskapende uke!

Kjersti & Trine