Hva er det egentlig du driver med?

Skal du starte og drive en bedrift er det i alle fall to ting du må ha stålkontroll på: Forretningsidé og målgruppe.

Det er to spørsmål jeg stadig blir møtt med både i profesjonelle og private sammenhenger: ”Hva er det egentlig dere driver med i Markedssjefene?” og ”Hvem er deres typiske kunder?”

Det første er lett: Vi er markedssjefer for små- og mellomstore bedrifter som har behov for senior markedsføringskompetanse, men ikke på heltid. Klart og tydelig.

Det andre spørsmålet er vanskeligere å gi et kort svar på, for ingen kunder er like og behovene er forskjellige. Likevel utpeker det seg noen kundetyper som til en viss grad kan betegnes som ”typiske”:

  1. Gründer-spiren
    Mange gründere finner veien til Markedssjefene. Det er utrolig inspirerende å møte mennesker med den samme gløden og ”driven” som oss selv, og ekstra gøy er det når vi får være med i hele etableringsfasen. Da bidrar vi med alt fra markedsundersøkelser og forretningsplan, til navnevalg, logo, nettside og markedsplan. Vi blir kjent med mange spennende produkter og tjenester, og det føles stort å få være med på å gi disse livets rett.
  1. ”Tredjeårs-gründeren”
    Økonomien ofte er knapp i etableringsfasen, og mange selskaper velger billige løsninger når de skal i gang. Logoen blir tegnet i Word av eieren, broren setter opp en enkel nettside og datteren oppretter en Facebook-profil. Slik kommer de seg i gang og bygger sakte med sikkert opp en kundegruppe. Plutselig blir kundene mer krevende, samtidig som bedriften ansetter folk og skal vokse. Profil og kommunikasjon må profesjonaliseres. Det å styre salgs- og markedsaktivitetene med venstre hånd er ikke lenger nok, og de ringer oss.
  1. Veletablerte selskaper
    Bedrifter bør ha nådd en viss størrelse før det er forsvarlig å ansette en markedsfører på fulltid. Det å finne en dyktig markedsfører på deltid er vanskelig, og et godt alternativ er å leie en markedssjef en gitt antall timer i måneden. Slik kan bedriften fokusere på det de er gode på, og vi kan hjelpe dem med det vi er gode på.Noen veletablerte selskaper har allerede en markedsfører. Det kan være en ensom rolle når man ikke har et markedsføringsmiljø rundt seg. Her kan vi komme inn som sparringspartner, slik at den ansatte kan teste ut sine ideer og få innspill på alternative muligheter.
  1. Oppkjøpsklare selskaper
    Mange selskaper vil gjøre seg attraktive for oppkjøp, og tar kontakt med oss for å få hjelp til å ”pynte brura”. De opplever suksess og vekst, men forstår samtidig at det ikke alltid bare er salgstallene som er avgjørende. En oppkjøper vurderer ”hele pakka”, og hvis den er fint pakket inn, er den mer attraktiv.
  1. Vikariat
    Den siste målgruppen vår er selskaper der en nøkkelperson plutselig blir sykemeldt midt i en viktig kampanjeperiode, og de trenger en person som raskt kan sette seg inn i oppgavene og overta ansvaret. Eller der markedsføreren skal ut i permisjon og man heller vil leie hodene til flere erfarne markedsførere enn å ansette en juniorvikar på heltid.

For oss er det ikke noe mål i seg selv å putte kundene i ”bås”, men disse grupperingene gir oss en pekepinn på hvordan vi skal forme vårt eget budskap i kommunikasjonen for å nå frem til de som har behov for Markedssjefenes tjenester.

Det er nettopp derfor jeg innledningsvis sier at du må ha stålkontroll på forretningsidé og målgruppe: Du må vite hva du skal si til hvem.

Kan du ikke enkelt og raskt svare på disse spørsmålene, bør du rykke tilbake til start. Og selv om du ikke mottar 2000 kroner som i Monopol, vil du nok raskt oppleve at det kan være en god investering!

Ha en fin-fin vinteruke!

/Trine

Ja til statlig heiagjeng!

Det er stort fokus på entreprenørskap for tiden. DNB har en kampanje gående der de ønsker gründeres innspill på hva som kan gjøres enklere i forbindelse med etablering av et nytt foretak. Innspillene skal sendes direkte til næringsminister Monica Mæland. Vi leser stadig i dagspressen om gründerprosjekter som ikke går så bra, hvor vanskelig det er å starte bedrift i Norge og fraværet av kvinnelige entreprenører som virkelig satser.

Etter å ha vært etablert i over ett år har vi fått kjenne på kroppen hvordan det er å være gründere. Her er er noen utfordringer som næringsministeren gjerne kan ta tak i:

NAV. Det er dyrt å si opp jobben sin for å starte egen bedrift, og noen hjelp fra NAV kan man ikke forvente seg. De første åtte ukene uten jobb har man ikke krav på økonomisk støtte, deretter får man en karantenetid på seks måneder før støtte til etablering kan innvilges. Det er på tide med en ny gjennomgang av disse reglene, slik at flere har råd til å satse på ideen sin.

Kurs og møteplasser. Da forretningsideen vår var født, var motivasjonen og lærevilligheten på topp. Det var imidlertid ikke lett å finne gratis etablererkurs som dekket behovet vårt, og vi skulle gjerne sett at det fantes lett tilgjengelige kurs og møteplasser der gründere og veiledere kan treffes.

Altinn. Da det var på tide å registrere etableringen i Altinn gikk vi på med stor iver. Men etter å ha lest og knotet oss gjennom skjemaer og veiledninger, så vi oss nødt til å hente inn en revisor, og måtte dermed ut med en god slump penger før vi i det hele tatt var etablert. Denne prosessen må kunne forenkles og gjøres mer brukervennlig, for eksempel gjennom workshops der veiledere følger etablereren steg for steg gjennom prosessen.

Innovasjon Norge. Vi hadde lest at Norge ønsket flere kvinnelige gründere, og at Innovasjon Norge var stedet å henvende seg med sin idé for å få veiledning og økonomisk støtte. Det ble en skikkelig nedtur. Med to raske kontrollspørsmål som avdekket at vi skulle etablere oss i Oslo og at vår idé i første omgang ikke var egnet for et internasjonalt marked, var det bare å snu i døra. Hva med å løfte blikket og se potensialet i mindre etableringer uavhengig av lokasjon og internasjonalt potensiale? Utfra Hegnars sak om ”Pyselandet” 1/9-14 kan det virke som om pengestøtten som gis til de store etableringene med internasjonalt marked i mange tilfeller likevel blir for knapp. Glem ikke hva vi små kan skape av verdier med en brøkdel av støtten.

Arbeidsgiveravgift. Da selskapet omsider var etablert var det på tide å ansette oss selv og gjerne flere. Her gjaldt det virkelig å holde tungen rett i munnen med skatter, avgifter, pensjonsregler, trygd, forsikringer og kontrakter. Vi skulle gjerne vært flere fra starten av, men syntes det var for økonomisk risikabelt. Vi applauderer derfor forslag som å redusere arbeidsgiver- og trygdeavgiften for bedrifter i oppstartsfasen, slik at det blir lettere å ansette og dermed skape flere arbeidsplasser.

Vi tror de aller fleste gründere er innstilt på å møte mange utfordringer når de etablerer seg. Men hvis det virkelig er slik at Norge vil satse på entreprenørskap, trenger vi ikke nok en gjeng skeptikere som hever pekefingeren og gjør det vanskelig for gründere å i det hele tatt passere startstreken.

Markedssjefene heiagjengDerimot trenger vi et statlig supportteam som løfter armene i været og heier oss gjennom de første årene. Noen som legger forholdene til rette for at vi kan starte og lykkes, slik at vi på sikt kan gi mer tilbake til samfunnet enn det vi har fått.

Med ønske om en problemfri uke!

Kjersti og Trine

Tenk som en mann

I løpet av det siste året har vi deltatt på en rekke gründerkurs og blitt kontaktet av mange gründere som vil utveksle erfaringer. Menneskene vi har møtt har mange fellestrekk: De har vært åpne, inspirerende, kunnskapstørste og -delende, drømmende og bestemte. Og de har (for det meste) vært kvinner. På Næringsetatens etablererkurs var vi over 20 fremmøtte, nesten alle kvinner!

Et raskt googlesøk på «gründere kvinner» gir oss ingen grunn til å tro at oppmøtet på gründerkursene er representativt for kvinneandelen blant etablerere de senere årene:

  • «Norge trenger flere kvinner som starter bedrift».
  • «Færre kvinner enn menn starter egen bedrift».
  • «Selskaper startet av kvinner overlever i større grad enn selskaper startet av menn».
  • «23 500 personer etablerte aksjeselskap i 2012. En femtedel av etablererne var kvinner».

I 2013 var det i følge SSB 4.564 konkurser i Norge, og våre googlesøk viser altså at menn har toppet konkursstatistikken de siste årene. Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim (kjent fra Luksusfellen på TV3) sa til Bergensavisen for noen år siden: «Kvinnelige gründere kaster seg ikke ut i det. De gjør undersøkelser og sjekker markedet før de satser». Han mente at dette, i tillegg til at vi er flinkere til å søke hjelp, kunne være grunnen til at kvinnelige gründere sjeldnere går konkurs enn menn.

Vi kan altså anta at mange kvinner ønsker å etablere selskap. De går på kurs og forbereder seg godt. De som faktisk etablerer seg, lykkes i større grad enn menn.

Men hvorfor er det så mange kvinner som gir opp gründerdrømmen sin underveis i prosessen? Er det fordi det er for økonomisk usikkert? For skummelt? For tidkrevende? Er vi for nøkterne? Har vi ikke tro nok på oss selv? Sannsynligvis skyldes en kombinasjon av disse årsakene.

Under etableringen av Markedssjefene søkte vi råd hos flere som har etablert og bygget opp vellykkede selskaper. Vi ønsket synspunkter på ideen vår, og fikk ærlige og konkrete tilbakemeldinger. En kommentar traff oss rett i magen: «Ikke vær for jentete nå! Kjør på – dette blir skikkelig bra!». Den mannlige gründeren mente at ideen var god og at vi hadde forberedt oss langt bedre enn de fleste. Det var derfor ingen grunn til å drøye etableringen med ytterligere detaljplanlegging, analyser og vurderinger for og imot.

Denne kommentaren har vi stadig dratt opp når vi er i ferd med å komplisere og overanalysere en utfordring. Det er nesten blitt som et mantra. Plutselig kan en av oss si «ikke vær så jentete» – eller rett og slett «tenk som en mann» – så ler vi og finner en enkel og god løsning, gjerne basert på magefølelsen.

Likevel er vi veldig glade for at vi brukte god tid på å avklare om og hvordan vi skulle etablere oss sammen. At vi skrev en grundig og detaljert forretningsplan, med kartlegging av markedet, en klar forretningsidé og et realistisk budsjett. At vi hadde en formening om hva vi måtte ofre og hva vi ville oppnå. Vi var godt forberedt og visste at vi kun risikerte en stram familieøkonomi noen år. Det kunne vi leve med.

Så hvor vil vi egentlig med dette? Kvinner og menn tenker litt forskjellig, og vi handler litt forskjellig. Og vi har mye å lære av hverandre. Vi kvinner kan med fordel følge magefølelsen i større grad, og la være å begrave oss i detaljer og forberedelser. Mens mange av våre mannlige medgründere kan tjene på å gjøre litt mer av nettopp dette.

La oss kaste flere blikk til sidemannen og stille nok spørsmål – da vil kanskje flere levedyktige forretningsideer bli realisert, og konkursstatistikken gå ned. Og det klinger vel bra i ørene til alle oss som heier på økt verdiskapning i Norge?

Vi ønsker dere en deilig vår-uke!

Om den attraktive gründertilværelsen

Å starte en bedrift er som å få en baby. Det er det første du tenker på når du våkner og det siste du tenker på før du sovner. Det er altoppslukende. Full fokusering. Full prioritering. Øvrig familie og venner settes på sidelinja. Navlebeskuelsen slår inn for fullt. En 24-timer-i-døgnet-365-dager-i-året-jobb.

Joda, vi var advart. Neida, det skulle ikke skje med oss. Vi skulle starte noe eget for å bli herskerinner over egen tid. Mer tid til familie og venner. Mer egentid til trening. Heve en grei lønn. Drømmejobb. Drømmetilværelse. Bli lykkelige. Intet mindre.

Et halvt år etter oppstart er det på tide å gjøre opp status. Ta en grundig titt i speilet og foreta en ærlig og kanskje bittelitt ubehagelig evaluering.

Blide og fornøyde Markedssjefer, tross alt!

Blide og fornøyde Markedssjefer, tross alt!

Herskerinner over egen tid? Det er nok dessverre å ta i. Vi har vært heldige og truffet et upløyd marked, og fått mange spennende kunder som fortjener mye av vår oppmerksomhet. Vi setter stor ære i fornøyde kunder og jobber hardt for å bidra til at de når sine mål og visjoner.

Vi har ikke sjefer som styrer tiden vår lenger, men vi kan trygt si at kundene våre gjør det. Ikke bare er de i tankene våre hele dagen. Jaggu sniker de seg ikke inn der om natten også. Det er ikke sjelden at øynene spretter midt på natten og vi blir liggende å tenke på alt vi har å gjøre og alt vi må huske.

Mer tid til familien? HA HA HA. PC’en er blitt vår største venn og fiende. I hvert ledige minutt er vi PÅ, og «skal bare» svare på en mail eller få unnagjort det som var planlagt for dagen (og helst litt til). Om det er mens pastaen koker, mellom kjøring og henting på treninger, under barne-tv eller mens resten av familien er samlet i sofaen før leggetid og oppsummerer dagen. «Mamma, kan du ikke legge bort PC’en og sette deg litt med meg?». «Mamma, hvorfor jobber du hele tiden». «Kjære, det er lenge siden jeg har sett øynene dine». Trist.

Og tid til venner? Har vi fortsatt noen venner? Ja, heldigvis er det fortsatt noen standhaftige som ringer for å høre hvordan vi egentlig har det, selv om de er klar over at vi neppe vil ringe tilbake med det første, langt mindre ha tid til å treffe dem.

Egentid? Skulle det skje at vi plutselig skulle få en time alene i hverdagen, kan du stole på at PC’en er første prioritet. Egentid betyr jo bare at vi kan jobbe med god samvittighet!

Heve en grei lønn? Overarbeidet og underbetalt, er nok mer korrekt. Men, vi ser det går framover. Nå hever vi i alle fall lønn, og det er slett ikke verst etter bare seks måneder!

Ikke så attraktivt synes du kanskje? Nei, etter denne statusoppdateringen forstår vi godt hvis du tenker det – og du lurer kanskje på hvorfor vi gidder? Saken er at vi faktisk har funnet drømmejobben, eller mer korrekt – vi har skapt drømmejobben, og det er veldig tilfredsstillende! Og selv om det er mer krevende enn en nyfødt kolikkbaby, så er det VÅR baby:)

Markedssjefene fyller ett halvt år og feirer med «fullbooket ordrebok», og utfordrende og utviklende dager som gir masse positiv energi og overskudd. Og tro det eller ei, vi er like glade for å se hverandre hver eneste morgen!

Så får vi håpe at familien setter pris på at mamma er mer fornøyd og lykkeligere nå enn for ett år siden, og at ektemennene er stolte over hva vi har klart å oppnå på så kort tid. Også håper vi at vennene våre står der med åpne armer når vi en gang har plass til et sosialt liv igjen.

Tusen millioner takk til alle som heier på oss, til tross for at dere får lite oppmerksomhet tilbake. Vi lover å skjerpe oss. Vi skal bare sjekke mailen først…

/Kjersti og Trine
Bill.mrk. «takknemlige»

Om det å følge sine drømmer

Markedssjefene AS er historien om to forvirrede sjeler som møter hverandre på akkurat riktig tidspunkt i livet, med sammenfallende drømmer og håp for framtiden. Nok en gang får vi en bekreftelse på at livet er fullt av tilfeldigheter – eller er det egentlig det?

Det er nøyaktig ett år siden jeg avsluttet et åtte år langt og godt arbeidsforhold. Jeg forlot en trygg arbeidsplass med flotte kollegaer, haugevis av ansvar, utfordringer, spennende arbeidsoppgaver og inspirerende kunder. Likevel var jeg ikke lenger motivert, og etter en lang stund forsto jeg at det var på tide å ta noen vanskelige men viktige grep i mitt eget liv.

Om det var skummelt? Ja.
Om det var vanskelig? Ja.
Om det var et egoistisk valg? Ja.
Om det var tilfeldig? Nei, neppe.

I mange år har jeg gått med en drøm å starte for meg selv. Jeg har, som mange medsøstre, vært innom tanken om å starte en interiørforretning, kafè eller butikk med barneklær. Eller gjerne alle tre i et og samme konsept. Men jobbing seint og tidlig i butikken seks dager i uken fristet lite. Der stoppet kreativiteten og drømmen om å starte for meg selv.

Helt til jeg ble invitert på lunsj til min søsters venninne som også befant seg i en karrieremessig knipe. Lunsjen ble hyggelig, kreativ, lang og fruktbar. Da jeg utpå ettermiddagen forlot lunsjen, var jeg blitt medeier til en forretningsidé for marketingbyrået Markedssjefene AS. Plutselig forsto jeg at hvis jeg skulle starte noe eget, var det lurt å satse på noe jeg kan og er god på. Egentlig ganske innlysende.

Vi kastet oss over ideen med hud og hår. Gikk gründerkurs. Søkte støtte og råd hos familie, venner og bekjente. Gjennomførte markedsundersøkelser. Utarbeidet en forretningsplan. Og i løpet av måneder stablet vi på beina en flunkende ny bedrift i det norske markedet, som har fått en start over all forventning.

Utklippsboken min det siste året

Tanker og drømmer er samlet i en utklippsbok det siste året. Den er fortsatt til inspirasjon.

Gjennom det siste året er det mange som har heiet på oss, og det er vi veldig takknemlige for. Ofte hører jeg «så tøff du er», «jeg beundrer at du har turt å satse» og «dette kunne jeg aldri gjort». Sannheten er at jeg aldri har vært spesielt tøff, snarere er jeg veldig trygghetssøkende. Jeg har selv beundret andre som har turt å bryte ut av det tradisjonelle arbeidslivet og følge drømmen sin. Og jeg har vært den første til å tenke at jeg aldri ville tørre å gjøre noe lignende.

Nå når det nye året knapt er en uke gammelt, må jeg smile når jeg ser tilbake på 2013. Det ble ett år som skulle by på mye glede og moro, mange utfordringer, kriblinger og givende arbeidsdager. Jeg har møtt så mange flinke mennesker, fått gleden av å jobbe i mange spennende bransjer og kjenner at jeg nesten ikke kan vente med å erfare hva 2014 har å by på.

Selv om det kan virke tilfeldig, ser jeg jo at det er en lang rekke hendelser, folk og historier som har ført til fødselen av Markedssjefene. Jeg traff rett person i en tid da jeg var åpen for forandringer. Jeg analyserte og vurderte. Og med rette folk rundt meg, våget jeg å satse. Utfordre meg selv. Ta viktige valg. Følge magefølelsen. Følge drømmen.

Vi starter 2014 med å kaste oss ut i nye utfordringer og oppretter en blogg der vi vil dele råd og erfaringer innen markedsføring, kommunikasjon, entreprenørskap og gründertilværelsen. Dette gleder vi oss til!

Vi ønsker alle et riktig godt og innholdsrikt nytt år. Måtte dere finne mot og anledning til å følge deres drømmer!

/Trine