Blogging = business (ikke bare for blondiner)

Blogg er business_Markedssjefene

Sist fredag brukte A-magasinet 12 sider på det de på forsiden kalte ”pengemaskinene”: 160 svenske og norske motebloggere ble i mai invitert på et gedigent 24-timers pool party på Ibiza, med chartret fly og fri flyt av luksus. Alt betalt av den svenske klesgiganten nelly.com. Blogging er big business – men er det bare for pene blondiner?

Den typiske motebloggeren er en pen jente i 20-årene, med over gjennomsnittlig godt blikk for ”outfits” og lite frykt for å eksponere seg selv. Bloggen begynner ofte som en adspredelse og en måte å få oppmerksomhet og bekreftelse på. Men plutselig en dag venter flere tusen lesere på dagens outfit, og kommentarene ramler inn. Det samme gjør produktprøvene, fra firmaer som er villige til å bruke stadig mer av annonsebudsjettet sitt på bloggere som treffer målgruppen mye bedre enn de selv klarer via andre kanaler. Og vips; bloggen er blitt business.

Blogg gir markedsføringsmakt…
Ibizareportasjen i A-magasinet bekrefter det vi egentlig allerede vet: Bloggernes makt er et faktum, og bloggen som markedsføringskanal er grundig etablert. De bloggerne som lykkes klarer å inspirere, være relevante og tilby verdi til leserne sine. Dette er innholdsmarkedsføring i ordets rette forstand, og i mange tilfeller mye mer verdt enn betalt annonsering i tradisjonelle kanaler – for både blogger og annonsør.

…ikke bare for de rosa!
Det er lenge siden blogging var foreholdt ”de rosa”. En rekke norske toppledere har skjønt verdien av å blogge. Noen av de mer profilerte er Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth (alias Tinteguri), Petter Stordalen og ledertalentet Christoffer Hovde i IKEA. Felles for dem alle er at de blogger om ledelse, kommunikasjon og strategi. Men viktigere er det at de krydrer bloggen med egne erfaringer og tanker – de byr på seg selv, viser personlighet og kommer dermed tettere på målgruppen. Og det er nettopp det som gir bloggen så stor verdi som markedsføringskanal, og skaffer følgere og fans som igjen blir til lojale kunder.

Gjør døren høy, porten vid – og terskelen lav!
Blogging er ikke på noen måte forbeholdt unge trendsettere, moteentusiaster eller profilerte toppledere. Vi i Markedssjefene blogger også (ikke så ofte som vi gjerne vil -kundene kommer først!). Vi blogger fordi vi ønsker å tilføre mer til målgruppen vår enn det vi klarer gjennom de faste kundene våre. Nå ut til de som etablerer virksomhet og lurer på hvordan de skal gjøre den synlig. De som ikke vet om de skal satse på Facebook eller LinkedIn. Som synes det er vanskelig å komme i gang med nettsiden sin. Eller som bare ønsker seg litt inspirasjon fra andre som har vært i deres sko. Vi er overbeviste om at blogging er viktig for både små og store virksomheter, toppledere, mellomledere og fagpersoner. For alle har noe å bidra med til sin målgruppe – og alle har en målgruppe! 

Fem gode råd
Driver du egen virksomhet? Har du en blogger i magen, men vet ikke hvordan du skal komme i gang? Vel, du er ikke den eneste. Her er noen tips for å komme over terskelen:

  1. Vit hva du vil si: Ofte har du sluttpoenget klart for deg først – særlig hvis det er en sak du brenner for. Begynn der, og skriv ned løse tanker og ideer rundt det. Når du har gått noen runder med deg selv (og kanskje en prøvekanin) vil blogginnlegget etter hvert ta form.
  1. Kort er ofte godt: Husk at et blogginnlegg gjerne kan være kort og ”fra hofta”, så ikke mist motet fordi du ikke klarer å skrive side opp og side ned (jeg har ofte det motsatte problemet, og setter stor pris på mine kjære kollegers ostehøvel…)
  1. Er dette interessant for andre? Et viktig spørsmål å stille seg selv før man skriver og publiserer et blogginnlegg. Bruk humor og personlige erfaringer for å gjøre innlegget mer engasjerende (da er det også mye morsommere å skrive!). Som oftest vil spørsmålet besvare seg selv underveis i skrivingen…og hvis ikke; husk prøvekaninen fra punkt 1.
  1. Bruk hverdagen som inspirasjonskilde! Forsiden av avisen en morgen på vei til jobb. Kommentaren du overhører i butikkøen. Eller hjertesukket fra en mamma i barnehagen. Inspirasjon kan komme fra de mest uventede steder. Noen ganger er linken til ditt fagområde åpenbar, andre ganger må du selv bygge broen. Uansett er en bloggers hverdagsopplevelser noe av det som gjør en blogg leseverdig.
  1. Del, del, del! Fortell om bloggen din på nettsiden og i sosiale medier, både virksomhetens og dine egne. Bloggen din trenger litt drahjelp for å bli lest – og du må være trygg nok på deg selv til å tørre å dele den.

Vi har trua!
Sett i gang og skriv – og by på deg selv. Eier eller driver du en virksomhet har du garantert noe å dele som kan gi andre nytte, inspirasjon eller et øyeblikk av gjenkjennelse. Til gjengjeld kan det være du får noen nye kunder, og at de du allerede har blir enda mer lojale.

Ha en skrivelysten uke!

// kjersti

Hva er det egentlig du driver med?

Skal du starte og drive en bedrift er det i alle fall to ting du må ha stålkontroll på: Forretningsidé og målgruppe.

Det er to spørsmål jeg stadig blir møtt med både i profesjonelle og private sammenhenger: ”Hva er det egentlig dere driver med i Markedssjefene?” og ”Hvem er deres typiske kunder?”

Det første er lett: Vi er markedssjefer for små- og mellomstore bedrifter som har behov for senior markedsføringskompetanse, men ikke på heltid. Klart og tydelig.

Det andre spørsmålet er vanskeligere å gi et kort svar på, for ingen kunder er like og behovene er forskjellige. Likevel utpeker det seg noen kundetyper som til en viss grad kan betegnes som ”typiske”:

  1. Gründer-spiren
    Mange gründere finner veien til Markedssjefene. Det er utrolig inspirerende å møte mennesker med den samme gløden og ”driven” som oss selv, og ekstra gøy er det når vi får være med i hele etableringsfasen. Da bidrar vi med alt fra markedsundersøkelser og forretningsplan, til navnevalg, logo, nettside og markedsplan. Vi blir kjent med mange spennende produkter og tjenester, og det føles stort å få være med på å gi disse livets rett.
  1. ”Tredjeårs-gründeren”
    Økonomien ofte er knapp i etableringsfasen, og mange selskaper velger billige løsninger når de skal i gang. Logoen blir tegnet i Word av eieren, broren setter opp en enkel nettside og datteren oppretter en Facebook-profil. Slik kommer de seg i gang og bygger sakte med sikkert opp en kundegruppe. Plutselig blir kundene mer krevende, samtidig som bedriften ansetter folk og skal vokse. Profil og kommunikasjon må profesjonaliseres. Det å styre salgs- og markedsaktivitetene med venstre hånd er ikke lenger nok, og de ringer oss.
  1. Veletablerte selskaper
    Bedrifter bør ha nådd en viss størrelse før det er forsvarlig å ansette en markedsfører på fulltid. Det å finne en dyktig markedsfører på deltid er vanskelig, og et godt alternativ er å leie en markedssjef en gitt antall timer i måneden. Slik kan bedriften fokusere på det de er gode på, og vi kan hjelpe dem med det vi er gode på.Noen veletablerte selskaper har allerede en markedsfører. Det kan være en ensom rolle når man ikke har et markedsføringsmiljø rundt seg. Her kan vi komme inn som sparringspartner, slik at den ansatte kan teste ut sine ideer og få innspill på alternative muligheter.
  1. Oppkjøpsklare selskaper
    Mange selskaper vil gjøre seg attraktive for oppkjøp, og tar kontakt med oss for å få hjelp til å ”pynte brura”. De opplever suksess og vekst, men forstår samtidig at det ikke alltid bare er salgstallene som er avgjørende. En oppkjøper vurderer ”hele pakka”, og hvis den er fint pakket inn, er den mer attraktiv.
  1. Vikariat
    Den siste målgruppen vår er selskaper der en nøkkelperson plutselig blir sykemeldt midt i en viktig kampanjeperiode, og de trenger en person som raskt kan sette seg inn i oppgavene og overta ansvaret. Eller der markedsføreren skal ut i permisjon og man heller vil leie hodene til flere erfarne markedsførere enn å ansette en juniorvikar på heltid.

For oss er det ikke noe mål i seg selv å putte kundene i ”bås”, men disse grupperingene gir oss en pekepinn på hvordan vi skal forme vårt eget budskap i kommunikasjonen for å nå frem til de som har behov for Markedssjefenes tjenester.

Det er nettopp derfor jeg innledningsvis sier at du må ha stålkontroll på forretningsidé og målgruppe: Du må vite hva du skal si til hvem.

Kan du ikke enkelt og raskt svare på disse spørsmålene, bør du rykke tilbake til start. Og selv om du ikke mottar 2000 kroner som i Monopol, vil du nok raskt oppleve at det kan være en god investering!

Ha en fin-fin vinteruke!

/Trine

Om den attraktive gründertilværelsen

Å starte en bedrift er som å få en baby. Det er det første du tenker på når du våkner og det siste du tenker på før du sovner. Det er altoppslukende. Full fokusering. Full prioritering. Øvrig familie og venner settes på sidelinja. Navlebeskuelsen slår inn for fullt. En 24-timer-i-døgnet-365-dager-i-året-jobb.

Joda, vi var advart. Neida, det skulle ikke skje med oss. Vi skulle starte noe eget for å bli herskerinner over egen tid. Mer tid til familie og venner. Mer egentid til trening. Heve en grei lønn. Drømmejobb. Drømmetilværelse. Bli lykkelige. Intet mindre.

Et halvt år etter oppstart er det på tide å gjøre opp status. Ta en grundig titt i speilet og foreta en ærlig og kanskje bittelitt ubehagelig evaluering.

Blide og fornøyde Markedssjefer, tross alt!

Blide og fornøyde Markedssjefer, tross alt!

Herskerinner over egen tid? Det er nok dessverre å ta i. Vi har vært heldige og truffet et upløyd marked, og fått mange spennende kunder som fortjener mye av vår oppmerksomhet. Vi setter stor ære i fornøyde kunder og jobber hardt for å bidra til at de når sine mål og visjoner.

Vi har ikke sjefer som styrer tiden vår lenger, men vi kan trygt si at kundene våre gjør det. Ikke bare er de i tankene våre hele dagen. Jaggu sniker de seg ikke inn der om natten også. Det er ikke sjelden at øynene spretter midt på natten og vi blir liggende å tenke på alt vi har å gjøre og alt vi må huske.

Mer tid til familien? HA HA HA. PC’en er blitt vår største venn og fiende. I hvert ledige minutt er vi PÅ, og «skal bare» svare på en mail eller få unnagjort det som var planlagt for dagen (og helst litt til). Om det er mens pastaen koker, mellom kjøring og henting på treninger, under barne-tv eller mens resten av familien er samlet i sofaen før leggetid og oppsummerer dagen. «Mamma, kan du ikke legge bort PC’en og sette deg litt med meg?». «Mamma, hvorfor jobber du hele tiden». «Kjære, det er lenge siden jeg har sett øynene dine». Trist.

Og tid til venner? Har vi fortsatt noen venner? Ja, heldigvis er det fortsatt noen standhaftige som ringer for å høre hvordan vi egentlig har det, selv om de er klar over at vi neppe vil ringe tilbake med det første, langt mindre ha tid til å treffe dem.

Egentid? Skulle det skje at vi plutselig skulle få en time alene i hverdagen, kan du stole på at PC’en er første prioritet. Egentid betyr jo bare at vi kan jobbe med god samvittighet!

Heve en grei lønn? Overarbeidet og underbetalt, er nok mer korrekt. Men, vi ser det går framover. Nå hever vi i alle fall lønn, og det er slett ikke verst etter bare seks måneder!

Ikke så attraktivt synes du kanskje? Nei, etter denne statusoppdateringen forstår vi godt hvis du tenker det – og du lurer kanskje på hvorfor vi gidder? Saken er at vi faktisk har funnet drømmejobben, eller mer korrekt – vi har skapt drømmejobben, og det er veldig tilfredsstillende! Og selv om det er mer krevende enn en nyfødt kolikkbaby, så er det VÅR baby:)

Markedssjefene fyller ett halvt år og feirer med «fullbooket ordrebok», og utfordrende og utviklende dager som gir masse positiv energi og overskudd. Og tro det eller ei, vi er like glade for å se hverandre hver eneste morgen!

Så får vi håpe at familien setter pris på at mamma er mer fornøyd og lykkeligere nå enn for ett år siden, og at ektemennene er stolte over hva vi har klart å oppnå på så kort tid. Også håper vi at vennene våre står der med åpne armer når vi en gang har plass til et sosialt liv igjen.

Tusen millioner takk til alle som heier på oss, til tross for at dere får lite oppmerksomhet tilbake. Vi lover å skjerpe oss. Vi skal bare sjekke mailen først…

/Kjersti og Trine
Bill.mrk. «takknemlige»

Er ideen din levedyktig?

Du kan godt gå i jobbintervju uten å forberede deg, men får du jobben? Og ville du giftet deg uten å ane noe om personen du skal bytte giftering med? Eller reist til et nytt land uten å ha sjekket hvilket språk de snakker? Å hoppe bukk over informasjonsinnhentingen kan med litt flaks gå bra. Men når det kommer til virksomhetsetablering vil de færreste oppnå suksess kun basert på en god idé og en porsjon flaks.

Gjør en markedsundersøkelse.

Markedssjefene: Finn ut mest mulig om dine kunder før du sjøsetter ideen din.

En gründer har sterkt eierskap til ideen sin, som gjerne er god. Det krever mot å satse på en egenutviklet idé, og men verner om den som om den var en baby. Men vil babyen klare seg når den skal ut og stå på egne ben? Det avhenger blant annet av gründerens evne til å innhente informasjon om markedet – for ofte starter man i feil ende, og lar ideen styre uten å vite om det finnes et faktisk marked.

Innse hva du ikke vet
Ingen er ekspert på alt, og som gründer er det først og fremst ideen eller produktet du skal ha kunnskap om. Går du i fella og tror du kan klare deg på egen hånd, er sjansen stor for at du snart vil befinne deg i jobbsøkerkøen igjen. For er det ikke menneskelig å tro at man skal klare alt selv? De som lykkes er ofte bevisste på hva de mangler av kunnskap, og evner å slippe andre inn på et tidlig tidspunkt.

Et sted mellom skribling på en serviett og formell etablering av virksomheten, har du som gründer en viktig oppgave: Undersøk om det er et reelt brukerbehov for det du skal tilby, og om du kan tilføre verdi i forhold til konkurrerende løsninger som allerede finnes i markedet.

Gjør det enkelt
En markedsundersøkelse for å undersøke potensialet for ideen din trenger ikke være dyr, komplisert eller omfattende. Gjør det enkelt og benytt deg av de gratisverktøyene som finnes. Bruk kompetansen rundt deg til å hjelpe deg med å sette opp en undersøkelse, og test gjerne spørsmålene dine på noen du stoler på før du sender ut undersøkelsen. Det er viktig å sikre at du faktisk får svar på det du trenger å vite, og ikke formulerer spørsmålene for å få de svarene du ønsker deg.

Still de rette spørsmålene
Tenk på hva du virkelig trenger å finne ut: Finnes det et potensielt marked, og hvem består det av? Gjør deg opp tanker om målgruppen din, og spør dem hva som skal til for at de kjøper ideen din. Tenk på distribusjon; hvor og hvordan ønsker de å kjøpe det? Og hvor bør prisnivået ligge? Inkluder gjerne et spørsmål der du ber om åpne innspill. I tillegg til en teoretisk undersøkelse kan en praktisk tilnærming være fornuftig i noen tilfeller: Har du et fysisk produkt kan det være lurt å la personer fra aktuelle målgrupper se og teste det, for å få konkrete og umiddelbare tilbakemeldinger.

Den fryktede «representativiteten»
Når du sender ut undersøkelsen på mail, eller stiller deg opp med en bunke spørreskjemaer på det lokale kjøpesenteret – ikke lås deg til å finne et representativt utvalg. Det er ingen vitenskapelig undersøkelse du skal gjøre, men sende en føler ut i markedet for å finne ut om ideen din er levedyktig. Ja, det er viktig å ha med et visst antall som representerer den antatte målgruppen, men andre grupper kan også gi verdifull innsikt. Et tips fra egen erfaring; del gjerne undersøkelsen på Facebook eller i andre sosiale medier – gratis, effektivt og med stort potensiale for deling til store grupper.

En slik undersøkelse er bare én av flere viktige ting du bør undersøke før ideen sjøsettes. Når du føler deg sikker nok på levedyktigheten, må du blant annet vurdere potensielle hindringer, konkurrenter, markedsforutsetninger, trender eller aktører det kan lønne seg å samarbeide med.

Avslutningsvis, og til ettertanke: La ikke teorien ta overhånd, for til syvende og sist vil magefølelse og umiddelbar respons fortelle deg veldig mye. Vær brutalt ærlig med deg selv i forhold til svarene du får – selvbedrag kan være kostbart.

Ha en analytisk uke!

Når det skumle blir trygt

Du kan jo bare bli sittende ved den samme pulten, der du har sittet i en årrekke. Samme sjef, samme kolleger, samme oppgaver. Det er komfortabelt. Du må jo ta deg av familie og gjeld. Dessuten føler du deg ikke så veldig kompetent eller modig, og har ikke overskudd. Best å bli der du er. Kjenner du deg igjen?

Markedssjefene spirer og gror

Å realisere gründerdrømmen handler om å være i modus for å ta i mot de muligheter som dukker opp langs din vei.

Det å være «klar» til å ta et sprang inn i det ukjente, ligger ikke for alle, enten det dreier seg om ny jobb eller å starte for seg selv.

Selv har jeg søkt trygghet når det kommer til jobb og fast inntekt, selv om jeg lenge har hatt et hemmelig ønske om å én dag fylle arbeidsdagen med akkurat det jeg vil. Men det har føltes helt uoppnåelig, og jeg har slett ikke alltid hatt tro på drømmen selv. Jeg har dømt meg selv nord og ned både i forhold til faglig tyngde, erfaringer, modenhet og personlige egenskaper.

Jeg har som mange ventet på det riktige tidspunktet. Men hva er egentlig rett tidspunkt? Hvordan vet du at det er «NÅ» du skal ta motet til deg og satse?

Hva med heller å la tidspunktet finne deg? Trine skrev tidligere at det ikke var tilfeldigheter som styrte hennes valg. Nettopp! Det handler om å være i rett modus for å ta i mot muligheter som dukker opp. Tillat deg å være åpen og sårbar, og kjenn ordentlig etter hva du faktisk liker å bruke tiden din på.

Jeg hører ofte at gründerideer dukker opp og realiseres etter en viktig hendelse, f.eks. det å få barn, være på en lengre reise eller å ha møtt noen som har gjort et dypt inntrykk. Selv måtte jeg et langt stykke ned i kjelleren for å tørre å ta spranget. Slike hendelser kan fjerne skylapper og barrierer man har satt for seg selv. Man kan faktisk evne å se helt nytt på livet og tørre å ta et valg man har tenkt på lenge. Gründerdrømmen oppleves kanskje som mer oppnåelig, tryggere og en mulighet du ikke må la gå fra deg. Nettopp fordi fallhøyden ikke lenger føles så stor. Du lever bare én gang – en sann klisjé!

Når du selv er tryggere på at drømmen er oppnåelig vil du lettere kunne åpne deg for de rundt deg, som ganske sikkert vil vise seg å være et mye sterkere støtteapparat enn du hadde forestilt deg. Da vil bekymringene om inntekt, arbeidsmengde og utrygge hverdagsrammer få komme opp i dagen, bli diskutert og ufarliggjort.

I A-magasinet for noen uker siden lot jeg meg rive med av portrettintervjuet med Kristin Skogen Lund, president i NHO. Ikke fordi hun er en av landets mektigste, kvinnelige ledere, har fire barn og et tilsynelatende svært lykkelig ekteskap, men på grunn av refleksjonene hennes rundt hva som har påvirket valgene underveis:

«Jeg har alltid søkt utfordringer istedenfor det komfortable. Paradokset er at jeg ikke har jobbet bevisst mot noe av det jeg har oppnådd. Andre har gitt meg den tryggheten jeg trengte. Derfor er jeg så opptatt av at alle skal få anledningen til å blomstre – i en jord som har den næringen akkurat de trenger», sier hun.

Jeg tar av meg hatten for en kvinnelig toppleder som innrømmer at valgene ikke har vært målbevisste og karrierestyrte, men at hun «har kjent igjen mulighetene når de har seilt forbi, og tatt dem».

Ha et åpent sinn for dine egne muligheter og evner. Og ikke drep drømmen før den er født. Jeg trodde aldri at jeg skulle tørre å ta et slikt sprang, og langt mindre at jeg faktisk skulle få det til. Jeg tror det er lov nå å si at jeg tok feil – heldigvis.

Vi ønsker dere en reflekterende uke!

Hilsen Kjersti